Reformen av kystloven som Partido Popular og regjeringen har lagt frem innebærer at hus i strandsonen får en fornyet levetid på 75 år. Det anslås at rundt 10.000 bygg som ellers ville blitt revet nå får lov til å stå. Hvor mange av disse eiendommene som befinner seg i Valencia-regionen er usikkert, men enkelte beregninger tyder på at det handler om rundt 3000 boliger. Endringsforslaget er denne måneden til behandling i Kongressen.

Reformen av kystloven som Partido Popular og regjeringen har lagt frem innebærer at hus i strandsonen får en fornyet levetid på 75 år. Det anslås at rundt 10.000 bygg som ellers ville blitt revet nå får lov til å stå. Hvor mange av disse eiendommene som befinner seg i Valencia-regionen er usikkert, men enkelte beregninger tyder på at det handler om rundt 3000 boliger. Endringsforslaget er denne måneden til behandling i Kongressen.

De fleste av eiendommene det refereres til vil etter gjeldene lov måtte rives innen 2018. Dersom den nye reformen blir vedtatt vil ikke bare kontraktene forlenges, huseierne vil også få rett til å pusse opp, leie ut og selge eiendommen. Utvidelse av boligarealet i form av påbygg og nye konstruksjoner vil fremdeles være forbudt.
 

La Ley de Costas
Intensjonen med loven fra 1988 var å beskytte den spanske kystlinjen mot mer utbygging og gjøre slutt på levetiden til en rekke bygninger som planløst var blitt oppført i strandsonen (områder innen 100 meter fra havet). Det har imidlertid vært politisk strid om gyldigheten av bestemmelsene i loven.

Den forrige PSOE-regjeringen gikk inn for å håndheve reglene og ville at en rekke eiendommer skulle fjernes etter utløpt kontraktstid på 30 og 60 år. Den sittende regjering har hatt et annet syn.

PP mener den gamle loven ikke fungerer etter formålet, men at reglene skaper usikkerhet og tvil. I tillegg mener partiet at riving vil gi Spania et dårlig rykte utad, fordi mange av husene tilhører utenlandske eiere. Dersom det ikke vedtas reformer, vil man i følge miljøvernminister Miguel Arias Cañete (PP) måtte fjerne rundt 2.000 bygg allerede i 2018. Flere av disse skal være på utenlandske hender.

Reformforslag og kritikk
PPs nye reformforslag innebærer at det i utgangspunktet skal innvilges unntak fra riving når eiendommen oppfyller minst ett av flere krav. Hus som befinner seg i strandsonen utenfor urbane områder må enten ha adkomst i form av egen vei inn til tomten, ha innlagt strøm eller være tilknyttet et avløps- og kloakksystem. I tillegg gjøres det unntak hvis bebyggelsen utgjør minst en tredjedel av tomten.

Mens noen betrakter den nye reformen som en seier, er andre mer skeptiske. Mange av de som har eiendom i strandsonen ønsker full eiendomsrett og ikke en rett som er begrenset til 75 år. Miljøvernorganisasjonene er på sin side heller ikke fornøyde og mener at de nye bestemmelsene lar private interesser gå foran hensynet til naturen, miljøet og den frie ferdselen i strandsonen.

Et annet argument, som på mange måter snur diskusjonen på hodet, er at PP ikke har vært tydelige nok på hvordan bebyggelse som ligger på utsatte steder skal beskyttes mot naturkreftene fra havet. Det siktes til at byggenes fundamenter enkelte steder vil være truet av erosjon og klimaendringer.

I PPs reformforslag heter det at hus på utsatte steder enten må fjernes, eller beskyttes mot havet, for eksempel ved å bygge moloer. Staten vil eventuelt dekke deler av kostnadene. Det foreligger imidlertid ingen kartlegging av problemets omfang eller oversikt over hvor store utgiftene vil være. Risikovurderingen av utsatte bygg skal gjelde for fem år av gangen. Regjeringen forbeholder seg også retten til å fjerne bebyggelse som befinner seg på spesielt utrygge steder. Avgjørelse om riving vil bygge på informasjon fra inspeksjoner og kontroller. I slike tilfeller gis det ingen garanti om erstatning. De mange bestemmelsene og unntakene gjør at mange tror reformen vil virke mot sin hensikt og at man i stedet for å rydde opp i problemet nå åpner for et kaos av tvilstilfeller og juridisk uklare spørsmål.