Valgdeltakelsen ved EU-valget i Spania kan bli den laveste noensinne. Regjeringspartiet Partido Popular har forsøkt å vekke folks interesse og lokke til seg velgere med at partiet står for økonomisk fremgang og en forsikring mot nye krisetider. Opposisjonspartiet PSOE har på sin side markert seg med et tydelig nei til regjeringen og dens reformer og nei til nye kutt i helse og utdanning. Med en forventet valgdeltagelse på rundt førti prosent ser det imidelertid ut til at ingen av partiene har lykkes med å mobilisere velgere.

Søndag 25. mai går spanjolene til urnene for å stemme frem sine kandidater til Europaparlamentet. Hvor stor oppslutning det blir om de 54 setene Spania er tildelt i Strasbourg, vet man først noen dager etter valget. En spørreundersøkelse foretatt av Metroscopia for avisen El País tyder imidlertid på en svært lav valgdeltakelse. I følge målingene vil kun et sted mellom 40 og 43 prosent av de stemmeberettigede i Spania bruke stemmen. Det er mindre enn ved forrige valg i 2009 da valgdeltakelsen var på 46 prosent og vil dersom prognosene er riktige bli det dårligste oppmøtet i Spanias snart tretti år lange historie som medlem av EU.

Den lave andelen er ikke unik for Spania. Interessen for EU-valget har tradisjonelt vært lav også i andre EU-land. Nasjonale saker og det enkelte lands politikere har tradisjonelt fått mer oppmerksomhet enn de folkevalgte i EU-apparatet. I 2009 lå gjennomsnittlig valgdeltakelse for medlemslandene på rundt 43 prosent. De siste årene med nedgangstider og innsparinger har også ført til en sterkere EU-skepsis i mange land, noe man blant annet har sett i Storbritannia.

«Fremtiden står på spill»

I Spania har vissheten om den lave interessen for EU gjort at landets ledende partier Partido Popular og PSOE på hver sin måte har forsøkt å motivere folk til å bruke stemmeretten. Det konservative regjeringspartiet Partido Popular har argumentert med at «Fremtiden står på spill» og at partiet er det eneste reelle alternativet hvis man skal sikre økonomisk vekst og unngå flere finanskriser. Sosialdemokratiske PSOE har på sin side lokket velgerne med budskapet «Europa endres med din stemme». I tillegg har de forsøkt å vise seg som et tydelig alternativ til PP ved å si nei til regjeringens arbeidsreform, nei til flere innsparinger innen helse og utdanning, nei til Tysklands forbundskansler Angela Merkel og nei til Spanias statsminister Mariano Rajoy.

Hvorvidt strategien til de to partiene har fungert gjenstår å se. Å motivere allerede demotiverte spanjoler til å bruke stemmeretten kan imidlertid vise seg vanskelig. Tross svak vekst i økonomien ligger landets arbeidsledighet fremdeles på rundt 26 prosent og mange familier sliter økonomisk. Landets politikere har i manges øyne sviktet under krisen og folk sitter med en følelse av at EU-valget ikke vil endre mye. I tillegg oversvømmes spanske domstoler av korrupsjons- og bedragerisaker der politikere sitter på tiltalebenken. I en spørreundersøkelse fra EU som ble offentliggjort tidligere i år svarte hele 95 prosent av de spurte at de manglet tiltro til landets politiske institusjoner. Bare Italia og Hellas kom dårligere ut.

Tråkket i salaten

Selv om PP og PSOE har forsøkt å få frem sine politiske saker, har innspurten i valgkampen vært preget av alt annet enn politikk. Bare en drøy uke før valget kom tidligere landbruksminister i Spania og PPs hovedkandidat i EU-valget, Miguel Arias Cañete, med uttalelser som ble svært dårlig mottatt hos opposisjonen. Kommentaren falt i et intervju etter at Cañete hadde tapt tv-debatten mot sin kvinnelige motkandidat Elena Valenciano (PSOE). I et intervju etter sending mente Cañete at han hadde latt Valenciano vinne diskusjonen med vilje, angivelig fordi han ikke ønsket å være for hard mot en kvinnelig debattant. Uttalelsen ble forstått som at Cañete mente han var bedre enn Valenciano og at menn generelt var overlegne i forhold til kvinner når det kom til politikk, en vinkling som dagen etter ble førstesidestoff i spanske aviser.

Ironisk nok var det frykten for å virke «mannsjåvinistisk» som Cañete påstod var årsaken til at han ikke hadde gitt alt i debatten. Saken virket med det første som en bagatell, som raskt ville ordne seg med en sedvanlig og korrekt beklagelse. Men tross sterke reaksjoner fra flere hold, kom ikke den tidligere landbruksministeren med noen unnskyldning før det var gått flere dager. Heller ingen andre i Partido Popular ønsket å beklage uttalelsen, noe som førte til at pressen fortsatte å skrive om saken.

Dermed fikk PP, midt i innspurten til EU-valget, sådd grundig tvil om sin generelle holdning til spørsmålet om likestilling. Saken fikk oppmerksomhet ikke bare i Spania, men også i utlandet og i internasjonal presse. Flere politikere fra andre EU-land (blant annet nåværende president i EU-parlamentet, den tyske sosialdemokraten Martin Schulz) kom etterpå med uttalelser der det ble tatt avstand fra holdningene til både Arias Cañete og statsminister Mariano Rajoy. Sistnevnte havnet i samme bås som Cañete da han rett etter de tvilsomme uttalelsene uten forbehold gikk ut og støttet partifellens kandidatur.

Etter hvert kom Cañete med en beklagelse, som ble akseptert av motstanderen Valenciano samme dag. Hun bemerket riktignok at unnskyldningen kom sent og under press – og at det viktigste ikke var hva Cañete hadde sagt, men hva han faktisk mente.

Ikke et kvinnefiendtlig parti

Selv om PP er kjent for sitt konservative syn på ekteskap, homofili og abort, vil det nok de færreste betegne partiet som kvinnefiendtlig. Flere av lederne i partiet er kvinner, inkludert landets visestatsminister.

Den overraskende vendingen valgkampen fikk som følge av hendelsen kan imidlertid ha motivert flere velgere til å avgi stemme ved valget – både i sympati med PP, for det som forhåpentligvis var en uttalelse uten videre mening og innhold. Men også for PSOE, for å markere avstand til diskriminerende holdninger og samtidig gi støtte til Valenciano (Hendelsen skjedde etter Metroscopias undersøkelse og kan derfor ikke leses inn i prognosene).

Jevn kamp og lav valgdeltakelse

Når det gjelder de to partienes politiske offensiv for å få velgere til urnene, ser den ikke ut til å hatt noen positiv effekt på målingene – kanskje snarer tvert om. Prognosen fra Metroscopia på rundt førti prosent tyder på at man søndag 25. mai står i fare for å få den laveste valgdeltakelsen i spanske demokratis historie.

Undersøkelsen, som grunnet valgreglene er den siste før valgdagen, vitner også om en svært jevn kamp mellom Partido Popular og PSOE. I følge meningsmålingene vil PP få 32,6 prosent av stemmene, mens PSOE vil få 31,1 prosent. Det gir i så fall 19 plasser til hvert av partiene, mens de resterende 16 fordeles mellom mindre politiske partier i Spania.

Det totale antallet representanter som skal velges til EU-parlamentet er 751 (redusert fra dagens 766). Spania er tildelt 54 seter, det samme som ved forrige valg, mens Tyskland har den største representasjonen med 96 representanter. De minste landene i EU (Estland, Luxemburg, Malta og Kypros) har kun seks representanter. Europaparlamentet er EUs lovgivende forsamling, et ansvar de deler med Ministerrådet som består av ministre fra de enkelte medlemslandenes regjeringer. Europaparlamentet har også makt til å avsette EUs utøvende organ, EU-kommisjonen.