Regjeringspartiet Partido Popular kommer ikke til å tillate folkeavstemningen om uavhengighet i Catalonia i november. I en tale til partifeller i Galicia søndag 31. august avviste Spanias statsminister Mariano Rajoy nok en gang forslaget og begrunnet det med at katalanerne alene ikke kan stemme over et spørsmål som angår hele nasjonen. Statsministeren snakket også om landets økonomiske fremgang og om nye tiltak mot korrupsjon. Sistnevnte punkt regnes som spesielt delikat for PP grunnet partiets egen innblanding i bestikkelser og svart finansiering.

«Det som tilhører alle, tilhører alle. Og Spania tilhører alle» var statsminister Mariano Rajoys konklusjon foran forsamlingen av partimedlemmer i Pontevedra i Galicia søndag 31. august. Partido Popular har til nå ikke villet åpne for et referendum og støtter seg på at landets nest største parti PSOE også er imot. Tilstede under møtet var også den galisiske regionspresidenten Alberto Núñez Feijóo (PP) som tidligere har brukt regionen Galicia som eksempel på at det går an å beholde særegenheter i språk og kultur og likevel være en del av Spania. Galisisk er ved siden av spansk, katalansk og baskisk ett av Spanias fire offisielle språk.

Catalonias planlagte folkeavstemning om uavhengighet er lagt til 9. november i år. Regjeringspartiet Partido Popular har sagt nei til planene, med den begrunnelse at et referendum er grunnlovsstridig. Statsminister Rajoy og regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas (CiU), møttes senest i slutten av juli uten at partene kom frem til en løsning.

Statsministeren som hvert år avslutter sin sommerferie med en partitale i hjemstedsregionen Galicia snakket også om landets økonomiske fremgang og om nye tiltak mot korrupsjon. Det siste punktet regnes som svært delikat for partiet. Partido Popular står selv konfrontert med to store korrupsjonssaker som er ventet for retten i nær fremtid (Gürtel-saken og Bárcenas-saken).

Partiets ledelse har ikke villet innrømme ulovlig finansiering, men legger skylden for korrupsjon på enkeltpersoner som i tur og orden er blitt kastet ut av partiet. Prosessen har blant annet vært motivert av et ønske om å rydde opp i partiorganisasjonen foran neste års lokalvalg. Statsministeren som selv skal ha tatt imot svarte lønnsutbetalinger har konsekvent unngått alle spørsmål om korrupsjon. Regjeringen har avledet oppmerksomheten fra spørsmålet ved å snakke om hva som bør gjøres fremover for å skape mer gjennomsiktighet i landets politiske system og har i samarbeid med parlamentet vedtatt en ny anti-korrupsjonslov.

Det er imidlertid uavhengighetsspørsmålet i Catalonia som for tiden får størst oppmerksomhet i spanske aviser. I tillegg til å være en betent sak på hjemmebane, er spørsmålet også gjenstand for debatt i EU. Hva som skal skje med EU-medlemskapet til Catalonia dersom regionen løsrives fra Spania er et ubesvart spørsmål. Det samme gjelder Skottland som etter planene skal stemme over uavhengighet fra Storbritannia 18. september.

Enkelte politikere innen EU-apparatet mener de to landene må søke nytt medlemskap på lik linje med enhver annen stat som står utenfor unionen. Andre mener nydannede stater bør kunne beholde statusen som medlem selv om de er blitt uavhengige fra det opprinnelige medlemslandet.

Hvor aktuelt EU-spørsmålet er, gjenstår å se. Mens skottene er klare for folkeavstemning er ingenting avklart i Catalonia. Drøye to måneder før valget er regjeringen i Madrid og regionsregjeringen i Barcelona fremdeles ikke kommet til enighet. Den 11. september feirer katalanerne nasjonaldag. Uavhengighetspartiene har oppfordret alle regionens innbyggere til å møte opp til historisk stor markering. Datoen markerer dagen da Catalonia tapte den spanske arvefølgekrigen og formelt mistet sin selvstyremyndighet. Den symbolske verdien av feiringen forsterkes av at det i år er nøyaktig 300 år siden den historiske begivenheten.