Norske matvarer er 86 prosent dyrere enn gjennomsnittet i EU. Spanske matvarepriser derimot er tredje billigst blant EU-landene. Bare Bulgaria og Polen har billigere mat enn Spania. Undersøkelsen ble foretatt av EUs statistikkontor, Eurostat i fjor.

Norske matvarer er 86 prosent dyrere enn gjennomsnittet i EU. Spanske matvarepriser derimot er tredje billigst blant EU-landene. Bare Bulgaria og Polen har billigere mat enn Spania. Undersøkelsen ble foretatt av EUs statistikkontor, Eurostat i fjor.

Det er spesielt melk, ost og egg som er spesielt dyrt i Norge. Fisk er derimot ganske billig i Norge om man kan tillatte seg å si det slik, for her ligger Norge «bare» 44 prosent høyere enn gjennomsnittet.  Sveits og Danmark ligger forholdsvis tett opp under Norge på prisrankingen. Norge ligger heller ikke høyest på kjøttprisene, for her topper Sveits. Ser vi bort i fra nettopp fisk og kjøtt, så har Norge høyest pris på alle andre kategorier.

Koster i Norge
 Norge har økt sine matvarepriser relativt sett mer enn alle andre land de siste årene og det samme gjelder prisene på alkoholfrie drikkevarer.

–    Det koster mye å leve i Norge, men vi må huske på at nordmenn også har et høyt inntektsnivå, sier Knut Linnerud i Statistisk Sentralbyrå (SSB) i en kommentar til prisundersøkelsen.

Steget mye
SSB vil bruke undersøkelsen til å sammenlikne prisene mellom de ulike land og byrået legger inn regnskapstall for «konsum i husholdninger» og «matvarer og alkoholfrie drikkevarer», slik at man får ut tall som sier noe om hvor stor prosentandel av det totale konsumet som brukes på matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Hadde alkoholholdige drikkevarer vært med i undersøkelsen vil forskjellen mellom Norge og de andre EU-landene vært langt større naturligvis.

I 2009 lå norske matvarepriser 54 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU. Nå er altså tallene 87 prosent. Gode landbruksoppgjør i Norge de siste årene forklarer noe av økningen. Det samme gjør den generelt høye inntekstveksten og den økte kronekursen.

Forskjeller i Spania
Nordmenns andel til mat syker. I år regner SSB med at nordmenn vil bruke 11 prosent av inntekten sin til mat. Det vil si i underkant av 50 000 kroner. I 1960 brukte Ola og Kari 40 prosent av inntekten sin på mat.

Spanjolene bruker i gjennomsnitt ca. 35 000 kroner i mat og følgelig en langt større andel av sin inntekt. Andelen av husholdningsbudsjettet minker når inntekten vokser. Det er for øvrig store regionale forskjeller på matvarebruk i Spania. I Baskerland bruker man for eksempel mest med ca. 40 000 kroner per innbygger, mens i Extremedura er tallene ca. 30 000 kroner perinnbygger.. Mesteparten av pengene spanjolene bruker går til å kjøpe kjøtt, deretter brød, melk, ost, egg og grønnsaker.