13.8 C
Alicante
30.4 C
Málaga
19.1 C
Las Palmas de Gran Canaria

Livstruende regnvær

”La gota fría”, eller Den kalde dråpe på norsk, er et værfenomen som er typisk for områdene rundt Middelhavet om høsten. Konsekvensene kan bli skjebnesvangre.

Det går mot høst, og Middelhavets badestrender er ikke lenger like solfyllte. Strek vind, og regnskurer som på få timer nesten kan måle seg med en hel måneds nedbør i Bergen, er det som kjennetegner fenomenet.

”La gota fría”, eller Den kalde dråpe på norsk, er et værfenomen som er typisk for områdene rundt Middelhavet om høsten. Konsekvensene kan bli skjebnesvangre.

Det går mot høst, og Middelhavets badestrender er ikke lenger like solfyllte. Strek vind, og regnskurer som på få timer nesten kan måle seg med en hel måneds nedbør i Bergen, er det som kjennetegner fenomenet.

Hvordan oppstår La gota fría?

Mot slutten av sommeren når havet sin makstemperatur. Ved Middelhavets kystområder kan temperaturen i vannet for eksempel stige opp til 30 grader. Dette fører til at en stor mengde vann fordamper. En blanding av varme og kalde luftstrømninger i atmosfæren, gjør at dampen stiger til atmosfærens kaldere lag. Når dampen når de kalde sonene, omformes den til store uværsskyer. Disse skyene vokser med rask hastighet, fordi dampen stiger lett i møtet med kald luft. Desto varmere vannet er om sommeren, dess mer vann fordamper.

De tunge regnskyene fører til sterk nedbør, og i mange tilfeller også lyn, torden og kraftige haglskurer. La gota fría er i likhet med orkanene, avhengig av havet for å oppnå sin energi. Derfor er kysten et typisk område for regn og sterk vind.

Katastrofale følger

De mest fatale konsekvensene av La gota fría, har vært oversvømmelsen av Valencia sentrum i 1957, samt oversvømmelsen i flere av Valencias landsbyer i 1982.

Den 14. oktober 1957, falt dråpene som fikk Turia, elven i Valencia, til å renne over. Vannet steg over kanten, og fløt ut i byens gater. Så mye som 81 personer mistet livet, og de materielle skadene beløp seg til en verdi av 10 000 millioner pesetas (60 millioner euro). Etter dette ble elveløpet lagt utenom byen, for å hindre fremtidige oversvømmelser.

Så, 25 år senere, inntraff nok en katastrofe, og denne gangen var det landsbyene rundt Valencia som ble rammet. Muren som skilte et vannreservoar fra elven Júcar, raste sammen som følge av regnet. For å lette vanntrykket dersom nødvendig, var muren utstyrt med sluser, men på grunn av manglende vedlikehold, lot ikke disse seg åpne. Demningen fortsatte å fylle seg til trykket ble for stort. Muren, også kjent som la presa de Tous, ramlet sammen, og førte til oversvømmelse i landsbyene rundt elven. I enkelte gater, steg vannet til mellom seks og åtte meter. Ulykkesnatten mellom 19. og 20. oktober falt det på flere steder så mye som 1100 liter nedbør per kvadratmeter, på litt over syv timer. Dette er det kraftigste regnskyllet registrert i Spania noensinne. 

Relaterte saker

- Advertisement -