Kardinal Juan Jose Omella brukte 24 timer på å reagere på rapporten som ble bestilt av Spanias ombudsmann. Han avviste studien som anslår at 1,13 % av landets befolkning – ca. 440 000 personer – har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen i religiøse miljøer.

Kardinal Juan José Omella – president for Spanias bispekonferanse og erkebiskop av Barcelona – har avvist konklusjonene i en av grunnpilarene i den nylig offentliggjorte rapporten om pedofili i den katolske kirken i Spania.

Rapporten – bestilt av ombudsmann Ángel Gabilondo – ble lagt frem for Spanias kongress fredag 27. oktober. Rapporten omfatter en demografisk undersøkelse blant mer enn 8000 voksne spanjoler. Basert på resultatene av undersøkelsen anslås det at 1,13 % av Spanias voksne befolkning – mer enn 440 000 personer mellom 18 og 90 år – har vært utsatt for overgrep i religiøse miljøer i Spania. Omtrent 233 000 av disse har opplevd overgrep fra en prest eller en annen religiøs person.

Lørdag formiddag erklærte kardinal Omella på sin X-konto at “tallene som er ekstrapolert av enkelte medier, er løgn og har til hensikt å villede”. Han siterte katekismen og la til: “Denne rapporten [har ignorert] det faktum at ‘Kirken er både hellig og alltid i behov av renselse … alle kirkens medlemmer – inkludert dens prester – må erkjenne at de er syndere. I det hele tatt vil syndens ugress fortsatt være blandet med evangeliets gode såkorn helt til tidenes ende. Kirken samler syndere som allerede er nådd av Kristi frelse, men som fortsatt er i en helliggjørelsesprosess.”

Undersøkelsen er utført av konsulentselskapet GAD3, som har spurt mer enn 8000 personer i Spania i alderen 18 til 90 år. Resultatene viser at 11,7 % av den spanske befolkningen ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, hvorav 1,13 % i den religiøse sfæren. Under presentasjonen av rapporten i kongressen unngikk ombudsmannen å gjøre beregningen i runde tall – noe som heller ikke er inkludert i rapporten. Men ifølge EL PAÍS’ beregninger tilsvarer de 1,13 % av de 38,9 millioner voksne som var registrert i Spania i 2022, et anslag på 440 000 personer som ble utsatt for seksuelle overgrep.

Spania har gått fra å ikke ha noen offisielt anerkjente tilfeller av pedofili i den katolske kirken til å bli det landet i verden med flest ofre. Frankrike – som også har gjennomført en lignende undersøkelse som den spanske ombudsmannen – anslo det totale antallet nålevende ofre til 330 000 i 2021. Undersøkelsen ble bestilt av den katolske kirken i Frankrike, og resultatene ble til slutt akseptert av både landets bispekonferanse og pave Frans.

Omellas uttalelse bryter en 24 timer lang taushet fra de spanske biskopene siden ombudsmannens rapport ble offentliggjort. Som et symptom på splittelsen innad i den katolske kirken i Spania – mellom den delen av kirken som ønsker å innrømme overgrepene, og den andre som forsøker å benekte dem – kolliderte kardinalens ord også med en uttalelse fra den spanske ordenskonferansen. Sistnevnte gruppe verdsatte ombudsmannens arbeid og lovet å studere forslagene i dokumentet. Presidenten for biskopene skrev imidlertid mer vagt at “vi vil ikke bli lei av å be ofrene om tilgivelse og arbeide for deres helbredelse.”

Det har likevel vært noen unntakstilfeller. Bispedømmet Vittoria ba ofrene for seksuelle overgrep i den katolske kirken om unnskyldning på sosiale medier og bekreftet at “det viktigste [å gjøre] er å følge dem og arbeide for rettferdighet.”

I forbindelse med fremleggelsen av Gabilondos rapport har den spanske bispekonferansen innkalt til et ekstraordinært plenumsmøte mandag 30. oktober. En innkalling med så kort varsel er helt uten sidestykke i kirken. På møtet vil man også diskutere responsen på forsinkelsen av undersøkelsen av overgrep som biskopene bestilte fra advokatfirmaet Cremades & Calvo-Sotelo i begynnelsen av 2022. Denne saken har skapt enorm spenning og uro de siste månedene – ikke minst etter at Gabilondos rapport endelig så dagens lys. Bispekonferansen ga nemlig advokatfirmaet et ultimatum på 10 dager den 10. oktober til å levere fra seg arbeidet, noe det ikke har gjort. Det er fortsatt uvisst hva biskopene vil svare.

I ombudsmannens rapport påpekes det at det er vanskelig å få tak i konkrete tall på spanjoler som har vært utsatt for pedofili i kirken. Derfor ble den store undersøkelsen bestilt. Ombudsmannens team gjennomførte intervjuer med nesten 500 ofre og avslørte “den ødeleggende virkningen [seksuelt] misbruk har hatt”.

“Det er mennesker som har begått selvmord på grunn av disse [forbrytelsene]. Det finnes mennesker som aldri har fått livet på fote igjen”, erklærte Gabilondo under pressekonferansen i deputertkammeret.

Rapporten baserer seg også på informasjon fra EL PAÍS, som for øyeblikket har 1036 anklagede gjerningsmenn og 2206 ofre i den eneste eksisterende databasen. Ombudsmannen ba også om data fra religiøse ordener og bispedømmer, men samarbeidet varierte mye, og flere ledere i kirken fortsatte å skjule informasjon. Gabilondo har åpent kritisert denne oppførselen: “Ikke alle biskoper har samarbeidet … noen biskoper har skjelt oss ut.”

Kirken har ikke oppgitt navn og detaljer knyttet til hver enkelt sak, noe som har gjort det umulig å sammenholde opplysningene med andre tilgjengelige kilder for å få et entydig tall. Totalt har ordener og bispedømmer rapportert om 1430 ofre (921 fra ordener og 509 fra bispedømmer). Dette tallet stemmer imidlertid ikke overens med det samlede tallet fra Bispekonferansen, som har innrømmet 927 ofre.

Både i rapporten og på pressekonferansen har ombudsmannens kritikk av kirken vært svært skarp. “I mange år har det foregått en tilsløring av overgrep og overgripere”, med atferd “som å overføre overgripere til andre menigheter eller utdanningssentre, eller til og med til andre land”, beklaget Gabilondo. Han påpekte også problemer med de kanoniske prosedyrene, som “har vist store mangler når det gjelder ofrenes rettigheter, siden de – til nå – ikke er en del av den kanoniske straffeprosessen. Deres stemmer har ikke fått den plassen de trenger og fortjener.” I de kirkelige prosessene har ofrene ikke tilgang til mappene sine, og de får heller ikke innsyn i dommene som skal ha blitt avsagt mot gjerningsmennene. “Den rene anvendelsen av kirkeretten har ikke sjelden ført til ensomhet, taushet, hemmelighold og forsvarsløshet”, konkluderte ombudsmann Gabilondo.

De fleste ofrene som har henvendt seg til Omellas erkebispedømme – erkebispedømmet i Barcelona – har uttrykt skuffelse og misnøye. “Jeg gikk gråtende derfra”, sier Mercedes P. A. (70), som anmeldte overgrep som fant sted i hennes barndom på en katolsk skole i L’Hospitalet kommune, en del av Barcelonas storbyområde. Kritikken fra ofrene – som erkebispedømmet avviser – er mange. De mener at det ikke har funnet sted noen skikkelig etterforskning, og de hevder at de knapt har blitt informert om hva som har blitt avdekket. Og når den anklagede er en lekmann, er svaret fra biskopene at saken ikke kan etterforskes fordi de ikke har jurisdiksjon.

I de fleste tilfeller opplever ikke ofrene at skaden de har blitt påført, har blitt tilstrekkelig anerkjent. De føler ikke at de religiøse myndighetene tror på dem.

Dessuten er det et strengt juridisk syn som råder, for hvis den anklagede er død, noe som er vanlig i de fleste tilfeller, finner det ikke sted noen kanonisk prosess. Kirken har også antydet at den ikke kan avgjøre om det ofrene forteller, er sant eller ikke.

Mange ofre føler seg anspente og kalde når det er snakk om økonomisk kompensasjon – noe de hevder at de ikke blir tilbudt. I stedet har de måttet be om det.

Til slutt beklager de aller fleste ofrene at bispedømmene ikke offentliggjorde sakene da de ble kjent, eller ba om unnskyldning offentlig etter at rapporten ble offentliggjort. Sakene har rett og slett blitt lagt i kirkens arkiv og forblir like skjulte som før.