Kirke nekter å åpne massegrav

Publisert

Tusenvis av spanjoler ble bortført og henrettet av fascistene under borgerkrigen. Tjue år etter krigen ble mange av de døde flyttet av Franco-diktaturet og lagt i anonyme massegraver ved nasjonalmonumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid. Den katolske ordenen som driver kirken på stedet nekter nå rettsmedisinsk personale adgang til gravkamrene. Det skjer på tross av at en familie har fått dom på at graven skal åpnes. Landets konservative regjering kritiseres for ikke å foreta seg noe i saken.

Da Valle de Los Caídos (De falnes dal) stod ferdig i 1959, beordret Franco-diktaturet at tusenvis av krigens ofre som var begravet rundt omkring i Spania skulle flyttes til monumentet. Flyttingen skjedde uten samtykke fra familiene. I dag regner man med at rundt 33.000 ofre fra begge sider under krigen ligger begravet på stedet. Det gjør De falnes dal til landets største massegrav.

I den pågående striden om å få åpnet gravene ved monumentet, er det familiene til åtte avdøde som nå fører an. Saken har pågått i mange år men fikk et gjennombrudd i mai 2016, da familien til brødrene Manuel og Antonio Lapeña (bortført og henrettet av fascistene i 1936) fikk dom på at graven der de to ligger begravet skulle åpnes.

Dommen ble av mange ansett som historisk. Det var første gang en familie fikk gjennomslag for å åpne en grav ved monumentet, en rettsavgjørelse mange håpet skulle bane vei for andre familier. Etter dommen har familiene til seks andre avdøde også fremmet sine krav (to av de avdøde kjempet på fascistenes side, de seks andre på republikkens side).

Les mer om historien til Manuel og Antonio Lapeña: Vil åpne grav ved Franco-monumentet


Stikker kjepper i julene

Snart to år etter dommen til  Lapeña-familien har imidlertid ingenting skjedd. Dommen som ble avsagt av den lokale domstolen i San Lorenzo de El Escorial (Madrid) møtte umiddelbart motstand fra Asociación para la Defensa del Valle de los Caídos, en organisasjon som jobber for at monumentet i De falnes dal forbli urørt. Organisasjonen annonserte at de vil gå rettens vei for å stanse nye utgravninger.

Også det statlige organet for bevaring av kulturminner (Patrimonio Nacional) er blitt beskyldt for å stikke kjepper i julene. Organet som er direkte underlagt Spanias regjering har ikke fulgt opp dommen, men heller trenert kravet ved å be om mer dokumentasjon i saken.

I siste instans er det imidlertid kirken og benediktinermunkene på stedet (Abadía de Valle de los Caídos) som sitter på nøklene til gravkamrene. Så langt har de nektet å åpne dørene. Da rettsmedisinere søkte om tilgang etter dommen i 2016, ble de avvist.


Kritikk av PP-regjeringen

Samtidig får det konservative regjeringspartiet Partido Popular kritikk får ikke å gjøre noe i saken. Enkelte mener regjeringen bevisst har forsøkt å dekke over den reelle årsaken til at kravet fra domstolene ikke er overholdt ved angivelig å referere til “tekniske problemer” og senere til at «en tredje part» stod i veien for gjennomføringen. Lapeña-familien skal heller ikke ha blitt informert om at prosessen var stoppet. 

Fremtredende representanter fra Partido Popular (et parti med røtter i det gamle diktaturet) har flere ganger motsatt seg kravene fra etterlatte. Den formelle begrunnelsen har vært at åpning av massegravene ikke har noen hensikt, men kun åpner gamle sår. Partiet har også motarbeidet gjennomføringen av den spanske historieminneloven av 2007 (Ley de Memoria Histórica), som har til hensikt å gi moralsk oppreisning til ofrene for borgerkrigen og diktaturet og deres familier.


De falnes dal

Det omstridte monumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid ble bygget på ordre av diktator Franco og skulle være et minnesmerke over de falne etter Den spanske borgerkrigen (1936-1939). Foruten de anonyme massegravene har monumentet vært kritisert fordi den tidligere diktatoren også selv ligger begravet i kirken på stedet. Det samme gjør José Antonio Primo de Rivera, mannen som i sin tid stiftet fascistpartiet Falange Española. I en offisiell utredning fra 2011 ble det konkludert med at Franco-graven måtte flyttes dersom monumentet skulle oppfylle funksjonen som minnesmerke over falne fra begge sider i borgerkrigen. Denne konklusjonen er støttet av opposisjonspartiene i Spania, men møter motstand hos regjeringen.

Les også: FN ber Spania flytte Francos grav

Etter at monumentet stod ferdig i 1959 ble en rekke personer som lå begravet andre steder i Spania flyttet dit. Det skjedde på ordre av Franco-regimet, angivelig med den begrunnelse at stedet skulle bli et nasjonalt minnesmerke over de falne på begge sider i krigen.

Mange familier var imidlertid imot at deres avdøde skulle flyttes til massegravene. Flere av disse venter i dag på å få familiemedlemmene identifisert. Noe sikkert tall på hvor mange mennesker som er gravlagt ved monumentet finnes ikke. Det anslås over 33.000. Av disse skal over 12.000 være uidentifiserte. 

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet eller følg oss på Facebook! Føler du deg generøs, spander gjerne en kaffe på redaksjonen?? 🚀☕ Takk!

Forsikring av leiebil i Spania?

Spørsmål om forsikring av leiebil i Spania er et tema som går igjen blant nordmenn som leier bil i Spania. Mange er usikre på hva "standard" forsikring inkluderer og...

Flere relaterte nyheter