En ny rapport fra den spanske finansinstitusjonen Fedea avkrefter flere vanlige fordommer om innvandringens innvirkning på arbeidsmarkedet. Den viser at innvandrere verken tar jobber fra den innfødte befolkningen eller senker lønningene deres.

Fedea-studien motsier flere av de viktigste argumentene som brukes for å spre fremmedfrykt. Innvandrere tar ikke jobber som er etterspurt av spanjoler, og de bidrar heller ikke til lave lønninger. Innvandrere bruker dessuten offentlige tjenester, som helsevesenet, i like stor grad som innfødte spanjoler, i motsetning til hva partier som Vox hevder.

Meningsmålinger utført av Instituto 40dB og det statlige sosiologiske instituttet CIS viser at 57 % av spanjolene mener at det er «for mange» innvandrere i landet. Dessuten forbinder 75 prosent innvandring med negative konsekvenser. Derimot viser personlige erfaringer at mange spanjoler har en positiv oppfatning av innvandrere i nabolaget, uavhengig av politisk tilhørighet. Fedea-studien, ledet av Raquel Carrasco, professor i økonomi ved Universidad Carlos III i Madrid, tar for seg denne motsetningen og forklarer at mye av denne frykten er basert på misoppfatninger, skriver avisen El País.

Carrascos rapport understreker at det ikke finnes noen klare bevis for at innvandring fører til dårligere jobbmuligheter for lokalbefolkningen. En analyse av arbeidsmarkedet fra 2008 viste at innvandring ikke har noen signifikant negativ effekt på sysselsettingen blant innfødte. Resultatene stemmer overens med funnene i lignende forskning, særlig i Europa. En studie fra 2016 tyder dessuten på at innvandring kan forbedre den samlede arbeidsproduktiviteten, og at den stort sett har en nøytral innvirkning på de innfødtes lønninger.

Fedea-rapporten fremhever også at innvandrere ofte har kortere arbeidsledighetsperioder enn innfødte spanjoler, særlig menn. Dette antas å skyldes at innvandrere i større grad er presset av økonomiske omstendigheter, noe som gjør dem mer tilbøyelige til å akseptere jobber, ofte i lavkvalifiserte sektorer eller på midlertidige kontrakter.

Når det gjelder innvandreres bruk av offentlige tjenester, fremhever Carrasco at det ikke er noen store forskjeller mellom innvandrere og innfødte i samme aldersgruppe når det gjelder besøk i helsevesenet og sykehusinnleggelser. Innvandrere har imidlertid mindre tilgang til spesialisert behandling og oppsøker oftere legevakten. Dette kan forklares med at innvandrere generelt er yngre og dermed har mindre behov for komplekse helsetjenester.

Et annet viktig aspekt ved studien er sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet. Carrasco påpeker at til tross for den økte innvandringen de siste årene, har ikke kriminaliteten i Spania økt nevneverdig. Tvert imot viser statistikk fra innenriksdepartementet at kriminaliteten har gått noe ned, til tross for den fortsatte tilstrømningen av migranter. Selv om kriminaliteten er høyere blant migranter enn blant innfødte, forklares dette hovedsakelig med at en stor andel av migrantene er unge menn med lav utdanning – en demografisk gruppe som globalt sett har høyere kriminalitetsrater.

Fedea-studien konkluderer med en rekke anbefalinger for å håndtere innvandringen på en måte som gagner både økonomien og samfunnet. Carrasco understreker viktigheten av å utvikle en integreringspolitikk som gjør det mulig for innvandrere å delta fullt ut i samfunnet. I tillegg argumenterer hun for at innvandringen bør styres og kontrolleres bedre, for eksempel ved å tilpasse tilstrømningen av migranter til arbeidsmarkedets behov og skape mer ordnede migrasjonsprosesser. Til slutt understreker Carrasco viktigheten av europeisk samarbeid, ettersom innvandring er et transnasjonalt spørsmål som krever felles innsats og løsninger.

Ifølge Fedea kan Spania fortsette å dra nytte av innvandringen uten at det går ut over det sosiale samholdet eller den økonomiske stabiliteten, ved å spre mer nøyaktig informasjon og jobbe med langsiktige integreringsløsninger, skriver El País.