Den 28. mai anerkjente Ministerrådet, i enighet med Irland og Norge, den palestinske staten. Etter kunngjøringen har den israelske regjeringen gått til kraftig angrep på den spanske regjeringen, men regjeringssjef Pedro Sánchez understreket i en tale på engelsk at beslutningen ikke var rettet mot noen, men ble tatt for å oppnå en varig fred i Midtøsten.

Sánchez møtte tirsdag morgen opp for å holde en institusjonell tale i forkant av ministermøtet der beslutningen om å anerkjenne Palestina ble tatt. Spania, Irland og Norge slutter seg til de 140 landene som allerede har anerkjent Palestina, og flere forventes å følge etter i løpet av kort tid, deriblant Slovenia. Sverige anerkjente den palestinske staten i 2014, og samme år fattet det spanske parlamentet et lignende vedtak med stort flertall, som ikke har blitt iverksatt før nå.

Sánchez støtter FNs fredsplan for Midtøsten og understreker at Spania kun vil anerkjenne de grensene som eksisterte i 1967, før Israel begynte sin gradvise okkupasjon etter seksdagerskrigen, med mindre partene blir enige om nye grenser. Modellen er en palestinsk stat bestående av Vestbredden og Gaza, forbundet med en korridor og med Øst-Jerusalem som hovedstad.

Den spanske regjeringssjefen avviste kritikk fra både Israel og den spanske opposisjonen, og gjorde det klart at anerkjennelsen av Palestina distanserer seg fra terrorgruppen Hamas, som de facto er motstander av tostatsløsningen ettersom den ikke anerkjenner Israel.
“Beslutningen om å anerkjenne Palestina er ikke rettet mot noen, og aller minst mot Israel, et folk som vi ønsker et best mulig forhold til. Vi fordømmer Hamas på det sterkeste, og vi gjorde det umiddelbart etter angrepet 7. oktober,” sa Sánchez. Han understreket at dette er en historisk beslutning som kreves av et viktig land som Spania.

Den andre nestlederen i regjeringen og lederen for Sumar, Yolanda Díaz, gikk ut på riksdekkende TV kort tid etter Sánchez’ opptreden for å klargjøre sitt partis standpunkt og understreke at anerkjennelsen av Palestina var et vedtak som ble fattet av begge regjeringspartiene. Hennes holdning til Israel er imidlertid tøffere, og hun krever en embargo og at Spania hjemkaller sin ambassadør i Tel Aviv.
“Det foregår et folkemord i Gaza, og vi står overfor en høyreorientert regjering under Netanyahu som bryter menneskerettighetene og ignorerer alle internasjonale institusjoner, inkludert FN”, sa Díaz.

Kort tid etter Sánchez’ opptreden la Israels utenriksminister Israel Katz ut en tweet der han anklaget Sánchez for å være “medskyldig i oppfordring til folkemord på det jødiske folk og krigsforbrytelser”, og kritiserte ham for ikke å ha sparket Yolanda Díaz. Tweeten inneholdt et bilde av Díaz mellom to andre Hamas-ledere i Gaza, Yahia Sinwar, og Irans øverste leder, Ali Khamenei. Katz setter likhetstegn mellom de tre og sier at de oppfordrer til ødeleggelse av Israel og opprettelsen av en islamistisk terrorstat i Palestina.

Spanias utenriksminister José Manuel Albares sier at Spania ikke vil la seg provosere av Israels stadig hardere angrep. Han peker også på at meningsmålinger viser at et bredt flertall av spanjolene støtter anerkjennelsen av Palestina.