Da regjeringen presenterte statsbudsjettet for 2012 ble det kalt «det strengeste i spansk demokratis historie». Budsjettforslaget for 2013 er strengere. Mens innsparingene for 2012 var på 27,3 milliarder euro, skal det til neste år spares nærmere 40 milliarder.

Torsdag 27. september ble statsbudsjettet for 2013 lagt frem. Innsparingene for departementene er på rundt 12,2 % og lønningene til offentlig ansatte fryses for tredje år på rad.

Da regjeringen presenterte statsbudsjettet for 2012 ble det kalt «det strengeste i spansk demokratis historie». Budsjettforslaget for 2013 er strengere. Mens innsparingene for 2012 var på 27,3 milliarder euro, skal det til neste år spares nærmere 40 milliarder.

Torsdag 27. september ble statsbudsjettet for 2013 lagt frem. Innsparingene for departementene er på rundt 12,2 % og lønningene til offentlig ansatte fryses for tredje år på rad.

Det nye budsjettforslaget er regjeringens andre siden de overtok styringen i desember 2011. Budsjettet for 2012 skulle gjøre det mulig å få ned det offentlige underskuddet fra 8,9 % til 6,3 % – en mål både EU og Det internasjonale pengefondet var fornøyd med.

Med det nye budsjettet ønsker regjeringen å vise at de fremdeles er villige til å gjøre de innsparingene som må til for å nå målet om et offentlig underskudd for neste år på 4,5 % av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Før sommeren fikk Spania gjennomslag for en redningspakke til den gjeldstyngede banksektoren. Nedgangen i økonomien har imidlertid fortsatt. Det har ført til snakk om en redningspakke nummer to, av mer generell karakter. Men en eventuell «krisehjelp», og det den måtte føre med seg av politisk innblanding fra EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet, har regjeringen hele tiden ønsket å unngå.

Statsbudsjettet for 2012 ble da også fulgt opp med løfte om ytterligere innsparinger på 65 milliarder euro over en toårsperiode. I tillegg vedtok regjeringen at merverdiavgiften skulle settes opp 1. september, en historisk høy avgiftsøkning som skulle bidra til å nå målet om å få ned det offentlige underskuddet.

Statsminister Mariano Rajoy har uttalt at spørsmålet om redningspakke er mindre viktig en spørsmålet om å få ned underskuddet. Samtidig blir regjeringens strategi forstått som et forsøk på å beholde det politiske initiativet overfor EU ved å vise vilje og evne til å gjennomføre innsparinger og reformer og på denne måten komme i posisjon til å kunne forhandle om nye støtteordninger.  

Statsminister Mariano Rajoy har gjentatte ganger antydet at spørsmålet om spansk økonomi og behovet for redningspakke ikke bare angår Spanias fremtid men også valutaunionens og euroens fremtid. Argumentet har vært at løsningen på problemene i spansk økonomi også er et felles anliggende for eurolandene. Rajoy har ikke lagt skjul på at han ønsker reformer innad i valutasamarbeidet og har tatt til orde for å opprette et felles bankvesen for eurolandene. Også flere andre land i unionen har gitt uttrykk for ønsket om økt politisk og økonomisk integrering og et tettere samarbeid mellom de 17 medlemslandene i valutaunionen.  

Samtidig erkjenner Rajoy at Spania på et tidspunkt kan komme til å måtte søke om hjelp utenfra.
I et intervju med avisen The Wall Street Journal 25. september gjentok han at det er for tidlig å snakke om dette nå og at han først vil vite hvilke betingelser som eventuelt skal gjelde for en redningspakke. Han la imidlertid til at dersom renten på spansk gjeld blir for høy over lengre tid, slik at økonomien får lide, vil regjeringen søke om økonomisk hjelp.

Statsministeren ble i løpet av intervjuet også konfrontert med de siste dagers uroligheter i hjemlandet. Det ble referert til demonstrasjonene i Madrid, der flere har kommet til skade og der regjeringen har fått kritikk for å være for løse med å slippe politiet løs på folkemengden. Det ble også referert til demonstrasjonene i Barcelona og katalanernes krav om økt økonomisk selvstyre. Mange katalanere mener de betaler for mye skatt til Madrid og at de kunne klart seg bedre dersom de fikk mer kontroll over egne skattepenger. Etter at flere hundre tusen katalanere tok til gatene i Barcelona 11. september (Catalonias nasjonaldag), har presidenten i Catalonia, Artur Mas (CiU), bestemt at det skal tas ut nyvalg 25. november.

Mas hadde først et møte med statsminister Rajoy om muligheten for en dialog om situasjonen. Rajoy ønsket imidlertid ikke å starte slike samtaler nå og mente at regionene heller måtte stå samlet i arbeidet med å løse de økonomiske problemene til Spania. Etter det har den katalanske regjeringen besluttet å ta ut nyvalg – et valg der det forventes at katalanske nasjonalist- og separatistpartier vil få økt oppslutning. En eventuell økt oppslutning til Mas og regjeringen han leder vil bli tolket som en tillitserklæring og med andre ord tiltro til den politikken de fører og til ønske om mer økonomisk selvstyre.

Samtidig har Rajoy og den spanske regjeringen gått inn for å opprette et eget organ som skal bidra til økt kontroll med hvordan regionene styrer pengebruken og som skal gjøre det lettere å påse at målet til innsparinger blir fulgt.

Av Ole C. Glad