Relikviene etter Hernán Cortes som oppbevares i Spania (hans aske, klær, dokumenter og fragmenter av urner), har disse ligget i en safe på det historiske arkivet i Cáceres i over ett år. De er ikke utstilt for publikum.

Fra Cuba til Mexico

Cortés er i spansk sammenheng kjent som «erobreren av Mexico». Cortés var som mange av «erobrerne» (conquistadores) fra den den lutfattige regionen Extremedura og med det godt motivert for å ta den farlige ferden over Atlanterhavet. Etter flere år i tjeneste i Havana trosset han sin egen overordnede og endte opp på Yucatan-halvøya (Cancun) og derifra begynte han det som ble spanjolenes invasjon av dagens Mexico. Noe Mexicos forrige president har bedt spanske myndigheter om en unnskyldning for. Mangelen på så mye som en kommentar om dette førte til at Kong Felipe av Spania ikke ble invitert til innsettelsen av Mexicos første kvinnelige president Claudia Sheinbaum.

I skjul siden 1821

Hans levninger var lenge skjult i Mexico siden landets uavhengighet i 1821. Cortez levninger har ligget nå i arkivet i Cáceres siden den tidligere presidenten for den spanske regionen Extremadura, Guillermo Fernández Vara, viste dem frem på en pressekonferanse 16. juli 2023, sammen med boken El Secreto (Hemmeligheten), som forteller om overføringen av dem til Spania i 1946.

Avtalen mellom giverne av levningene, Gutiérrez-Colomer-familien, og den regionale administrasjonen gikk ut på å stille dem ut i San Martín-kirken i Extremadura-kommunen Medellín, der conquistadoren ble født i 1486. Nå står imidlertid alt stille. Den sittende regionale regjeringen fra det konservative Partido Popular (PP) har ikke kommet med noen forklaring, selv om de har kunngjort at det snart vil bli «et viktig møte om saken».

Tomás García, Medellíns offisielle krønikeskriver og president i Medellíns historiske forening, er sjokkert: «Det virker som om politikerne er helt ute av seg når det gjelder å hylle denne viktige skikkelsen. Og enda mer i dagens situasjon [Mexicos avtroppende president Andrés Manuel López Obrador har sendt et brev til Spania med krav om en unnskyldning for overgrepene som ble begått under den spanske erobringen av Amerika].»

Gjemt i en kirke i Mexico City

Historien begynte da den spanske farmasøyten Leonardo Gutiérrez-Colomer møtte historikeren Alberto María Carreño i Mexico i 1946, som fortalte ham en hemmelighet: Liket av conquistadoren var gjemt i en nisje i Jesús-kirken i sentrum av den meksikanske hovedstaden. Alle spanske ambassadører, fortalte han ham, hadde vært involvert i skjulingen siden meksikansk uavhengighet i 1821 for å forhindre at restene ble ødelagt. Men da forholdet mellom de to nasjonene brøt sammen som følge av at republikanerne fikk innpass i Mexico etter den spanske borgerkrigen (1936-1939), ble hemmeligheten avslørt.

Cortés’ levninger ble endelig gravd opp 25. november 1946 av en gruppe meksikanske eksperter for å verifisere sannhetsgehalten i påstanden. Da de åpnet nisjen, oppdaget de en sedertreske som inneholdt en blyurne, en glassurne og Cortés’ lik, hvis hode hvilte på en pute. Levningene hans var dekket av et hvitt likklede og bundet sammen med et fløyelsbånd.

Carreño ga deretter Gutiérrez-Colomer et stykke silke, et stykke knust glass fra urnen, et stykke bly, et stykke Camagüey-blonder, et stykke svart fløyelsbånd og en forseglet konvolutt med et sølvstempel med initialene AMC (Alberto María Carreño), som bekreftet at den inneholdt «støv fra Hernán Cortés’ knokler. 9. desember 1946.» Formålet med donasjonen var å overføre de historiske levningene til Spania.

Cortés’ relikvier i arv gjennom generasjonene

Men Gutiérrez-Colomer klarte aldri å fullføre oppgaven. Han forsøkte forgjeves å overlevere relikviene til myndighetene under Francisco Franco-diktaturet. Etter en endeløs administrativ og akademisk labyrint og utallige avslag ga han opp. Han ville beholde dem hjemme. I årenes løp gikk Cortés’ relikvier i arv gjennom generasjonene, helt til de nådde farmasøytens barnebarn (Blanca, Mercedes og Leonardo). De bestemte seg for at det var på tide å overlevere dem. De tok kontakt med Matilde Muro, forfatter av El Secreto og leder av Bibliofilforbundet i Extremadura. Muro ba på sin side om en avtale med den daværende regionale statsministeren, Guillermo Fernández Vara, fra det spanske sosialistpartiet PSOE.

«De kom til meg i 2021», minnes Fernández Vara, »og ga meg en rekke relikvier og en mappe, inkludert en forseglet konvolutt. Jeg sendte alt til det historiske arkivet i Cáceres for sammenstilling og forskning. Da forskere og historikere bekreftet at alt var korrekt, offentliggjorde jeg det. Jeg var bekymret for at det var en bløff. Faktisk var det ingen i min administrasjon som visste om det.»

Skulle stilles ut permanent i San Martín-kirken i Medellín (Extremadura)

Fernández Vara ble deretter enig med familien om at levningene skulle stilles ut permanent i San Martín-kirken i Medellín, sammen med et portrett av Gutiérrez-Colomer. «Tanken var å plassere dem i et kapell, på et verdig sted, som kunne besøkes, i tillegg til å opprette et lite informasjonssenter som skulle forklare hele historien. Men nå har alt stoppet opp», sier Fernández Vara.

Krønikeskriveren García er like forvirret. «Vi venter på at de regionale myndighetene skal frigi levningene. Tanken var å overføre dem til Medellín med militære og sivile æresbevisninger, som de fortjener, men det er ingen støtte fra politikerne. Presentasjonen av levningene og boken ble gjort på en dårlig måte, med for mye hastverk. Det er sant at det sammenfalt med dannelsen av [den regionale] regjeringen, men det er ikke slik ting gjøres. Provinsrådets president talte heller ikke, og jeg ble ikke engang invitert. Alt ble gjort i all hast.» García mener at de nåværende konservative lederne i den regionale regjeringen er «redde for å bli sett sammen med Cortés. Jeg forstår ingenting. Han er en fundamental historisk skikkelse.»

Muro mener på sin side at utstillingen av relikviene «vil representere spanjolenes takknemlighet overfor Mexico for de landflyktige de tok imot, men også historien fra fem hundre år tilbake, da Cortés opprettet en stat, etablerte orden og innførte regler. Det handler om å fremheve levninger som Mexico skammer seg over å ha, og som Spania ikke ønsket å motta.»

Muro forteller at da Fernández Vara avslørte donasjonen av relikviene, ble kunstneren Antonio Serrano Bulnes kontaktet for å utforme et prosjekt til utstillingen, men at dette aldri fant sted. Fernández Vara bekrefter dette: «PP la alt som kom fra meg på hylla, men man kan ikke være redd for historien eller stoppe den. Dette er et historisk faktum.»

Muro minner også om at «dagen relikviene ble offentliggjort, sammenfalt med at [Extremaduras regionspresident] María Guardiola kunngjorde at hun skulle danne regjering med [høyreekstreme] Vox, noe som tvang Vara til å skifte tema og begynne å komme med uttalelser der og da. Politikk kom inn i bildet, som vanlig. Men selve presentasjonen ble tiet i hjel, og ingen brydde seg om det.» Relikviene ble returnert til det historiske arkivet i Cáceres.

8. september – Extremadura-dagen

Den 8. september – Extremadura-dagen – uttalte Guardiola at «Extremaduras historie i Amerika måtte reddes». Politikeren bekreftet, sier Muro, at «det kommer til å bli en sentral akse i hennes politikk, og at hun forbereder et storslått prosjekt. Vi er alle forventningsfulle. Jeg håper at noen vil påta seg gjelden til Cortés og til Mexico for måten landet tok imot de landflyktige på.»

Den regionale regjeringen i Extremadura har, i likhet med ordføreren i Medellín, nektet å kommentere saken de siste ukene. «Jeg håper at når kongen [Felipe VI] på fredag [4. oktober] åpner møtet for de spansk-amerikanske historieakademiene i Trujillo, vil noen henvende seg til ham og si: ‘Deres majestet, hva skal vi gjøre med det vi har her? Det er vår historie, Extremaduras, Mexicos og Spanias historie», avslutter Muro.