Miljøorganisasjonen Greenpeace frykter at Spania ikke kommer til å gjøre nok for å verne naturen langs kysten. I sin årlig rapport om kystområdene kritiserer organisasjonen PP-regjeringens Kystlov-reform som forlenger levetiden til tusenvis av eiendommer i strandsonen. Organisasjonen mener nye kystområder stadig er truet av utbygging og oppfordrer kommuner rundt omkring i landet til å boikotte den nye reformen.

Miljøorganisasjonen Greenpeace frykter at Spania ikke kommer til å gjøre nok for å verne naturen langs kysten. I sin årlig rapport om kystområdene kritiserer organisasjonen PP-regjeringens Kystlov-reform som forlenger levetiden til tusenvis av eiendommer i strandsonen. Organisasjonen mener nye kystområder stadig er truet av utbygging og oppfordrer kommuner rundt omkring i landet til å boikotte den nye reformen.

I tillegg til oppmykningen av Kystloven (Ley de Costas) er det i følge organisasjonen et problem at en stor mengde areal ved havet fremdeles er klassifisert som utbyggbart område og dermed kan bli bygget ut. Det fryktes at nedgangstider og behovet for å skape vekst og arbeidsplasser vil føre til at klarsignal blir gitt til byggeprosjekter som ellers ikke ville ha fått godkjennelse.

Solgte unna naturarven
I sin årsrapport om kystområdene «Destrucción a Toda Costa' (DTC)» 2013 presenterer organisasjonen et tilbakeblikk på utbyggingen i Spania fra perioden 1987 til 2005, en tid med kontinuerlig byggeboom av større eller mindre intensitet. Ca. en fjerdedel av alle bygg langs kysten ble satt opp i dette tidsrommet. I følge organisasjonens beregninger ble det i denne perioden, innenfor 500 hundre meter fra havet, bygd ut et areal tilsvarende åtte fotballbaner om dagen. Enkelte kommuner har solgt unna mesteparten av naturarven sin, heter det i rapporten. Andre steder i landet er også store områder bygd ut. I dag står millioner av leiligheter tomme i Spania. Utenfor storbyer som Madrid og Barcelona finnes det i dag hele nabolag der gater er bygd ut og infrastrukturen ligger på plass, men hvor området ble forlatt før et eneste hus var påbegynt.

For kystområder peker miljøorganisasjonen ut Kanariøyene, Mallorca og Comunidad Valenciana som de regionen som ble hardest rammet av boligboblen. Mellom 1987 og 2005 skal provinsen Castellón i Valencia-regionen ha fått hele 75 % av sin kystlinje bygd ut. For Valencia-provinsen er tallet 71 %. De provinsene som i dag ligger øverst på listen over steder med tettes utbygging langs kysten er Malaga, Alicante, Barcelona og Valencia.

De mest utbygde kystkommunene
Greenpeace presenterer også en liste over de 25 mest utbygde kystkommunene. Øverst på denne listen ligger Calpe (Alicante) helt nord på Costa Blanca, Calvia (Mallorca), Chiclana de la Frontera (Cadiz) og Cubelles (Barcelona). Kommunene som derimot anses for å ha kystbebyggelse i mer harmoni med naturen, nevnes Fuencaliente de La Palma (La Palma, Kanariøyene), Vallehermoso (La Gomera, Kanariøyene) og Villaviciosa (Asturias).

For å bremse utviklingen i årene som kommer tar Greenpeace nå til orde for å stoppe den nye Kystloven, en lov som i følge organisasjonen reduserer de 100 meterne man opprinnelig hadde blitt enige om å verne mot utbygging ned til bare 20 meter. Sammen med den internasjonale miljø-, dyre- og menneskerettighetsorganisasjonen Avaaz, vil Greenpeace klage lovvedtaket inn til Europakommisjon.

La Ley de Costas
Intensjonen med Kystloven fra 1988 var å beskytte den spanske kystlinjen mot mer utbygging og gjøre slutt på levetiden til en rekke bygninger som planløst var blitt oppført i strandsonen. Det har imidlertid vært politisk strid om lovens gyldighet. Den forrige PSOE-regjeringen gikk inn for å håndheve reglene og ville at en rekke eiendommer skulle fjernes etter utløpt kontraktstid på 30 og 60 år. Den sittende regjering har hatt et annet syn. Partido Popular mener den gamle loven ikke fungerer etter formålet og at reglene skaper usikkerhet og tvil. I tillegg mener partiet at riving vil gi Spania et dårlig rykte utad, fordi mange av husene tilhører utenlandske eiere. Dersom det ikke vedtas reformer, vil man i følge PP måtte fjerne flere tusen bygg allerede i 2018. Av disse eiendommene skal mange være på utenlandske hender.

Partido Popular har tidligere sagt at hensikten med den nye reformen er å samarbeide med innbyggerne, sikre forretningsvirksomhet og arbeidsplasser i en vanskelig økonomisk tid og samtidig bevare kystområdene. Med erfaringen fra tidligere friskt i minne frykter imidlertid Greenpeace at forretningsvirksomhet og eiendomsspekulasjon vil ta over og at private interesser igjen vil gå foran hensynet til miljøet og den frie ferdselen i strandsonen.