Hele byområdet i Gernika-Lumo i Baskerland i Nord-Spania vil bli betraktet som et «minnested». Den spanske regjeringen, som opprinnelig hadde tenkt å gi denne statusen til én bygning, har besluttet å utvide den til hele kommunen, som er verdenskjent for å ha blitt bombet i 1937 av det tyske Luftwaffes Condor-legion – flyvåpenet som Hitler sendte til sin allierte Francisco Franco for å hjelpe de nasjonalistiske opprørerne med å ta makten under den spanske borgerkrigen.

For tyskerne var dette en god mulighet for å teste og trene nye piloter så de fikk erfaring fra en faktisk krik i forkant av Tysklands angrep på Polen.

Angrepet ble berømt gjennom Pablo Picassos gigantiske maleri Guernica. Det var lokale og provinsielle ledere, universitetet i Baskerland og menneskerettighetsgrupper som hadde bedt om dette.

I sin beslutning bemerket regjeringen at «byen er internasjonalt kjent» for å ha vært målet for «et av de første vilkårlige bombeangrepene mot en sivilbefolkning i verden, og at byen ble et testområde for det som senere skulle bli satt ut i livet under andre verdenskrig». Naziflyet angrep Gernika (på baskisk, eller Guernica på spansk) til støtte for Francos styrker 26. april 1937. Byen manglet luftvern. «Den ble ødelagt i løpet av tre timers uopphørlig bombardement», forteller Paul Preston i sin biografi om Franco. Han la til at antallet ofre «aldri vil bli kjent med sikkerhet».

Den regionale regjeringen i Baskerland anslår at 1645 mennesker døde og 889 ble skadet. Forsamlingshuset i Gernika sto overraskende nok imot angrepet, og bygningen er i dag hovedkvarter for Juntas Generales de Bizkaia, provinsens myndigheter. Picassos Guernica ble bestilt av regjeringen i Spanias andre republikk og stilt ut på verdensutstillingen i Paris i 1937, og ble et internasjonalt symbol på krigens grusomheter.

26. april deltok president Félix Bolaños i et arrangement som byen Gernika arrangerer hvert år på årsdagen for bombingen. Dagen før, i senatet, hadde Spanias statsminister Pedro Sánchez fra sosialistpartiet (PSOE) kunngjort at Gernika var erklært som et minnested. «Jeg er stolt over å være her, også som representant for den legitime regjeringen som på den tiden ble angrepet av nazistenes og fascistenes vilkårlige bombardement. Dagens spanske demokrati er et resultat av denne kampen.»

Utnevnelsen av «minnesteder» er et av virkemidlene i den demokratiske minneloven, som ble vedtatt av parlamentet i oktober i fjor, for å markere steder med spesiell historisk relevans knyttet til frihetskampen. Regjeringen kan vedta slike steder ved lov, åpne administrative prosedyrer og behandle forespørsler fra sivilsamfunnsgrupper.