Med utgivelsen av en bok gjenoppretter Forsvarsdepartementet historien til de mer enn 50 militærlegene og sanitetssoldatene som ble utplassert i konflikten mellom 1966 og 1971.

Den pensjonerte generalen Antonio Velázquez innrømmer å ha sett alle filmene om Vietnamkrigen. Og han er klar på hvilken film som ligner mest på det han opplevde som medlem av det moderne spanske militærets første utenlandsmisjon. For før Balkan, Afghanistan, Mali og så mange andre steder der Forsvaret har vært utplassert … var det også Vietnam.

Tolv var soldatene i den første kontingenten som ble utplassert i september 1966 med et “konfidensielt” oppdrag: å yte hjelp til sivile – til slutt også militære, sørvietnamesiske og kommunistiske Vietcong-geriljaer, uten skille, og også amerikanere – på et gammelt sykehus i Gò-Công, en liten by i Mekong-deltaet, med rundt 30 000 innbyggere og som ligger 45 kilometer fra Saigon, nåværende Ho Chi Minh.

Totalt passerte mer enn femti leger og ambulansepersonell gjennom Vietnam som en del av den internasjonale utplasseringen støttet av USA. I det spanske scenariet frem til oktober 1971. Nå har forsvarsdepartementet avdekket historien til disse medisinske militærpionerene med utgivelsen av boken “Saving lives in the Mekong Delta” av historikeren José Luis Rodríguez Jiménez, professor ved Rey Juan Carlos-universitetet.

Med de militære avtalene som ble inngått i 1953 mellom Eisenhowers USA og Francos Spania, var det logisk med et spansk bidrag til forespørselen fra Johnson-administrasjonen. “Washington søkte gjennom Free World Military Assistance Office. Da søknaden ble mottatt i Madrid i april 1966, sendte generalkommandoens hovedkvarter konfidensielle dokumenter til de regionale militærkommandoene. I Madrid tenkte de ikke på sivile leger som i andre land, men på hærens militære helsekorps”, forklarer Rodríguez Jiménez.

Det var et så hemmelig oppdrag at de utplasserte soldatene, som var overrasket over at arbeidet deres nesten aldri ble diskutert, til og med sendte et notat til ABC som ble publisert på nyttårsaften 1966: “Det hadde tittelen ‘Spanjoler i Gò-Công’, og i teksten var det utelatt at de var militære. En del av notatet lød slik: ‘Oppgaven er vanskelig, og de syke og skadde er mange, midlene er ikke særlig mange. Vietnam er i krig, Herre! […] I Gò Công, en liten by i Sør-Vietnam, gjør disse tolv spanjolene en god gjerning’.”

Konsultasjonene omfattet tuberkuløse, lemlestede, ofre for miner, napalmbombing eller trafikkulykker, mange mødre med barn som led av difteri, tyfus, malaria, tarmparasitter, dysenteri og diaré. En krevende jobb for militært medisinsk personell som, som daværende løytnant Velázquez innrømmer, “ikke hadde fått noen form for spesialopplæring. Vi brukte bare den medisinske kunnskapen vi allerede hadde tilegnet oss. Vel, de ga oss en dekalog for den gode lege, om skikker og tradisjoner i området.”

Den nå pensjonerte generalen husker godt hvordan han i en alder av 26 år begav seg ut på sitt livs eventyr: “Madrid-Rome-Karachi-Bangkok-Saigon. Det var flyruten vi fulgte, selvfølgelig kledd i sivil. Vi reiste som kriminelle og kom tilbake som kriminelle. Som om det ikke måtte være kjent […] På barneavdelingen døde barna som fluer.”

Disse soldatene hadde på seg den amerikanske uniformen i arbeidstiden, med spanske merker, og de fikk lov til å bruke den spanske uniformen i hviletiden. Spanjolene opplevde selvfølgelig krigssituasjoner. “Spesielt i februar 1968, under Tet-offensiven, da Vietcong gjennomførte angrep i hele det sørlige området, til og med tok seg inn i Saigon og beleiret den amerikanske ambassaden”, forklarer forfatteren av boken utgitt av forsvarsdepartementet om disse 50 spanske soldatene som ble glemt i Spania i forbindelse med Vietnam-konflikten eller utenlandsoppdrag.

“Vietcong-geriljaen gikk aldri til angrep på det spanske personellet, men andre sanitetsteam led tap, og denne typen nyheter spredte seg som ild i tørt gress. I tillegg må det legges til at selv om de fiendtlige soldatene pleide å sette pris på hjelpen som ble gitt til sivile og sårede kommunistgeriljaer, var turene forbundet med en ekstra risiko for miner på grusveiene.” Blant de mange erfaringene det spanske militæret gjorde seg, er for eksempel evakuering av sårede med helikopter. Den såkalte “Medevac”, som nå brukes mye i Afghanistan.

“Platoon”. Det er den filmen som best gjenspeiler det Vietnam vi spanjoler opplevde. Det var den tiden da amerikanerne patruljerte landsbyene i grupper på 15 og 20 soldater. “‘Apocalypse Now’ virket veldig fantasifull på meg”, minnes den pensjonerte general Velázquez, en av pionerene innen spanske militæroppdrag i utlandet. På et “konfidensielt” oppdrag.