Senvinters titter de frem, prosesjons-larvene som i verste fall kan ta livet av nysgjerrige hunder eller gi allergiske reaksjoner hos mennesker. Disse små hårete larvene trekker ned fra furutrærne hvor de har tilbrakt vinteren i sine hårete poser. Nede på bakken går de, i prosesjon, en etter en på lang rekke, de er ofte å se frem til mai.

Veterinærer og hundeiere advarer hverandre om at prosesjonslarvene som kan gi kraftige allergiske reaksjoner hos både dyr og mennesker.

Prosesjonslarvenes hår er hule og inneholder maursyre og giftstoffet thaumatopoein. Kommer man i direkte kontakt med larvene, vil det oppstå store blemmer på kroppen som ligner på brannsår og som kan føre til alvorlig infeksjon hos mennesker. Er man i kontakt med de nesten usynlige hårene som larvene legger igjen på bakken under vandringen eller hårene som svever i luften når det er mye vind, kan det føre til mye irritasjon i ører, nese og hals.

Man må aldri trampe på og drepe larvene med skoen, for da vil hårene sette seg i skosålen og bli tatt med inn i huset hvor de kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner hos både husdyr og mennesker.

Larvene er spesielt farlige for dyr. Hvis en hund kommer i kontakt med hårene, vil det oppstå en umiddelbar reaksjon i form for kløe og opphovnet ører og tunge. Er dyret så uheldig å komme borti larven med munnen, kan tungen i løpet av noen få minutter bli så stor at hunden ikke greier å puste og etter hvert kveles.

Oppdager man at hunden klør seg mye på ørene eller at tungen begynner å hovne opp, er det viktig å komme seg til veterinær umiddelbart. Kommer man fram til veterinær i tide, er det som regel nok med en injeksjon. Andre ganger må tungen klippes av.

Det er ikke alltid så lett å oppdage prosesjonslarvene som ofte danner flere meter lange «tog». De er godt kamuflerte når de er på bakken, og er det bare noen få larver som har kommet på avspor er de nesten umulige å se. Det beste er å la de være i fred når de kommer ned fra treet og holde seg flere meter unna.

Larvene pleier å gå ut av silkespinnet – som henger som hvite kongler på furutrær – om morgenen når solen har stått opp. I løpet av dagen vandrer de rundt på bakken. Når solen begynner å gå ned, legger larvene seg sammen og danner en kule ofte på størrelse med en fotball. I løpet av en time eller to vil de begrave seg i bakken – hvor de blir liggende noen uker til de vrir seg ut av den gamle huden og forvandler seg til pupper, og senere sommerfugler.

Sommerfuglene har en svært kort levetid (én til to dager). I denne tiden parer de seg, og syklusen starter på nytt. Hunnen legger sine egg på toppen av trærne og danner den karakteristiske silkespiralen rundt en eller to nåler. Mellom 30 og 40 dager senere fødes larvene (vanligvis i september-oktober) som vil gå gjennom fem forskjellige larve stadier før de på nytt kryper ned fra trærne og på bakken.

Prosesjonslarvene vil være å finne på bakken fram til mai. Da er som regel faren over til neste vår.