Etter at 26 EU-land ble enige om en omfattende forsvarsplan på et ekstraordinært EU-toppmøte torsdag kveld, åpner Spanias statsminister Pedro Sánchez for å øke forsvarsutgiftene.

EU-landene må ta mer ansvar for eget forsvar i lys av USAs endrede holdning.

På torsdagens ekstraordinære EU-toppmøte ble 26 av 27 land enige om å gi sterk støtte til Ukraina. Bare Ungarn valgte å ikke undertegne uttalelsen.

Nå to prosent innen 2029

Spania, som er det landet i NATO som bruker minst penger på forsvar, har blitt kritisert flere ganger. Av NATOs 31 medlemsland er det Spania som bidrar minst, 1,28 prosent av BNP, og landet håper å nå målet om 2 prosent innen 2029.

Men etter møtet torsdag kveld sier Pedro Sánchez at han er villig til å gjøre en innsats for å sikre at Spanias forsvarsutgifter når 2 % av BNP innen 2029.

Sánchez vil torsdag i neste uke presentere regjeringens holdning til utfordringene Europa står overfor. Han unngår å love noe samarbeid med Partido Popular og utelater helt Vox.

Tilbakeholdenhet

I motsetning til andre europeiske regjeringssjefer, som har vært svært tydelige og direkte i sine budskap til innbyggerne i sine land om alvoret i situasjonen, har Sánchez så langt vært tilbakeholden.

Sammenlignet med Frankrikes Emmanuel Macron, som har snakket om at trusselen fra øst er tilbake, har Sánchez vært mer forsiktig i sine uttalelser.

Den spanske regjeringssjefen er i en vanskelig situasjon med koalisjonspartnere som venstreekstreme Sumar-alliansen, som ikke ønsker noen økning i forsvarsutgiftene. Andre støttepartier som Izquierda Unida, Podemos og det baskiske regionale venstrepartiet EH Bildu ønsker at Spania skal melde seg ut av NATO.

Fredsbevarende styrker

Forsvarsminister Margarita Robles bekrefter at Teodoro Esteban López Calderón fra forsvarsstaben vil være til stede i Paris på tirsdag når de europeiske stabssjefene møtes for å diskutere en eventuell utplassering av fredsbevarende styrker i Ukraina.

Fempunktsplanen som EU-kommisjonens president la frem 4. mars, har som mål å styrke kontinentets forsvarskapasitet med rundt 800 milliarder euro.

Fempunktsplanen

Den første delen av planen går ut på å tillate større nasjonale budsjettunderskudd til forsvarsutgifter. Dette er mulig ved å aktivere en unntaksklausul i EUs stabilitets- og vekstpakt.

Den andre delen av planen åpner for lån på rundt 150 milliarder euro til medlemslandene til forsvarsinvesteringer.

Det tredje elementet i planen er å bruke EU-budsjettets makt til å gi medlemslandene mulighet til å omdirigere penger til forsvarsutgifter.

De to siste tiltakene tar sikte på å mobilisere privat kapital ved å fremskynde spare- og investeringsunionen og gjennom Den europeiske investeringsbanken.

Ytterligere forslag er ventet fra Europakommisjonen den 19. mars.