5.8 C
Alicante
30.4 C
Málaga
17.9 C
Las Palmas de Gran Canaria

Ettårsdagen for 15-M

Lørdag 12. mai var tusenvis av mennesker over hele Spania ute i gatene for å markere ettårsdagen for 15. mai-bevegelsen. De fleste steder gikk demonstrasjonene rolig for seg. I Madrid skal imidlertid politiets beslutning om å fjerne demonstranter fra Puerta del Sol-plassen ha ført til 18 arrestasjoner.

Det er ventet at markeringen lørdag skal fortsette i dagene fremover, med informasjonstelt og installasjoner på torget i byene og gjennom nye demonstrasjoner.

15-M

Lørdag 12. mai var tusenvis av mennesker over hele Spania ute i gatene for å markere ettårsdagen for 15. mai-bevegelsen. De fleste steder gikk demonstrasjonene rolig for seg. I Madrid skal imidlertid politiets beslutning om å fjerne demonstranter fra Puerta del Sol-plassen ha ført til 18 arrestasjoner.

Det er ventet at markeringen lørdag skal fortsette i dagene fremover, med informasjonstelt og installasjoner på torget i byene og gjennom nye demonstrasjoner.

15-M
15. mai-bevegelsen, også kalt De indignerte (Los Indignados), startet som en protest mot den økonomiske politikken i Spania, med høy arbeidsledighet, kutt i velferdstilbud, politisk korrupsjon og mangel på demokrati. Tross lite oppmerksomhet fra regjeringen, regnes 15M-bevegelsen av mange som en viktig politisk stemme i Spania. Det er vanskelig å slå fast en klar politisk innflytelse, men flere av de sakene bevegelsen har frontet er ført videre av opposisjonspartier – inn i det politiske systemet.

Politisk innflytelse
Noen av endringene som har funnet sted det siste året er tiltaket for å stanse husutkastelser og press på bankene om å tilby gjeldsordninger, ny anti-korrupsjonslov som skal sikre mer innsyn i hva politikere og finansinstitusjoner foretar seg, statlig overtakelse av banker og reduksjon av etterbetalingen til tidligere regjeringssjefer.

Saker som det ikke har skjedd noe med er økt satsing på helse og utdanning, omlegging av skattesystemet til fordel for lavtlønnede, nei til statlig finansiering av den katolske kirke, forbud mot at politikere som er involvert i korrupsjonssaker skal kunne stille til valg, statlig overtakelse av offentlige bedrifter og foretak som har blitt privatisert, nedleggelse av Spanias atomkraftverk og økt satsing på fornybar energi.

Ordenspolitiet
Politiets problem med å kontrollere folkemassene under markeringer har ført til et initiativ fra politisk hold om å endre regelverket for hva som skal være lov og ikke lov i demonstrasjoner. Nye bestemmelser som øker politiets rett til å gripe inn overfor demonstranter, er planlagt innført fra og med neste år. Visse former for ikke-voldelige markeringer skal kriminaliseres. Det skal blant annet bli forbudt for en demonstrant å sette seg ned på bakken i protest, eller å nekte å flytte seg når politiet ber om det. Overtredelser straffes med fengsel og bøter.

Av Ole C. Glad

[the_ad_group id="8585"]
[the_ad_group id="25373"]
[the_ad_group id="8584"]
[the_ad_group id="8584"]
[the_ad_group id="8584"]
[the_ad_group id="25369"]

Relaterte saker

- Advertisement -[the_ad_group id="8585"]