Første skritt på veien mot å endre den kontroversielle loven om borgersikkerhet i Spania ble tirsdag 21. mars vedtatt i Kongressen. Loven som også er blitt kalt «knebleloven» fordi den anses i strid med ytringsfriheten ble trumfet igjennom i 2015, kun støttet av det konservative regjeringspartiet Partido Popular. Etter valget i fjor ble PPs flertall snudd til mindretall, noe som har åpnet for at loven kan endres. Amnesti International er blant de som har kritisert loven.

Partido Populars lov om borgersikkerhet (Ley de Seguridad Ciudadana) regnes av kritikerne som en ren ordenslov. Loven er av de strengeste i moderne spansk historie. Den var kun støttet av PP da den ble vedtatt i 2015, mens en samlet opposisjon stemte imot. Enkelte har sammenliknet loven med sensuren den spanske offentligheten var underlagt under Franco-diktaturet.

Også Amnesty International har uttalt seg kritisk til loven som de mener begrenser ytringsfriheten ved at den i stor grad åpner for at politi, arrestasjoner og høye bøter kan brukes til å skremme folk fra å demonstrere i gatene eller ytre seg på sosiale medier.

Les også: Kneble-loven brukt mot journalist

Da loven ble vedtatt av Partido Popular lovet opposisjonen at de ville fjerne den dersom regjeringspartiet mistet flertallet i Kongressen. Det flertallet mistet PP ved valget i desember 2015 (og ved nyvalget i juni i 2016). Dermed er prosessen i gang med å endre loven.

Uenighet om endringer

Selv om første skritt på veien mot endring av knebleloven (ley mordaza) nå er tatt, gjenstår konkretiseringen av selve lovendringen før et endelig vedtak kan gjøres i Kongressen. I følge avisen El País vil endring av loven i beste fall kunne skje mot slutten av 2017, eventuelt begynnelsen av 2018.

Noe av problemet er at opposisjonspartiene i nasjonalforsamlingen har forskjellige oppfatninger om hva som bør endres.

Det nye radikale partiet Podemos vil forkaste loven i sin helhet, mens det spanske arbeiderpartiet PSOE vil endre deler av loven slik at man i praksis går tilbake til det man hadde tidligere, en lov vedtatt på 1990-tallet.

Til slutt vil det baskiske nasjonalistpartiet PNV kun gjøre enkelte endringer for å gjenopprette sivile rettigheter partiet mener er krenket av den nye loven, men ellers beholde resten.

Alle opposisjonspartiene ser imidlertid ut til å være enige om det siste, at essensielle rettigheter for demokratiet som forsamlingsfrihet og ytringsfrihet er truet av nye paragrafer og at disse må endres.

«Autoritær paranoia»

Den kontroversielle loven ble introdusert av PP-regjeringen midt under de økonomiske nedgangstidene i 2012 og 2013 da Spania var preget av massive demonstrasjoner og protester mot kutt og innsparinger.

I følge en uttalelse fra PSOE representerer loven, med tilhørende endringer i den spanske straffeloven (Código Penal), «ren autoritær paranoia» fra PP-regjeringens side. Partiet mener PP ved hjelp av nye lovparagrafer ville forsøke å kvele protestene som hadde oppstått, blant annet ved å gi politiet friere tøyler til å gripe inn overfor demonstranter og øke satsene for bøter dramatisk.

Les mer om PPs ordenslov: Spania tilbake til «politistaten»

De mest sentrale endringene PSOE nå ønsker å gjøre i loven gjelder nettopp disse paragrafene, regler partiet har til hensikt å moderere eller fjerne.

Her kan nevnes artikkel 20.2 som har utvidet politiets rett til å registrere personopplysninger, artikkel 36.2 og 37.1 som innebærer nye og strengere forbud mot demonstrasjoner utenfor offentlige bygg som Kongressen og Senatet i Madrid, artikkel 36.23 der «uautorisert bruk» av bilder og data om politiet er gjort til en «alvorlig forbrytelse» med dertil strenge straffer, samt artikkel 37.7 som PSOE mener innskrenker forsamlingsretten ved å tillate at grupper av mennesker kan brytes opp dersom politiet finner det hensiktsmessig.

Les også. Bøtelagt for å ta bilde av politibil

I tillegg vil PSOE endre paragrafen som tillater umiddelbar retur av immigranter uten registrering eller bistand. Sistnevnte lovendring ble innført av PP for å bremse pågangen av immigranter ved de spanske enklavene Ceuta og Melilla i Marokko. Personer som tar seg over gjerder og inn på spansk territorium kan etter den nye loven returneres umiddelbart, noe som anses i strid med FN-resolusjoner.

Les også: Vil tillate umiddelbare deportasjoner