En ny bok avslører tydelig hvordan Franco-regimet proklamerte nasjonale verdier som familie, moral og orden, samtidig som det undertrykket dissens, manipulerte historien og centraliserte makt. Gjennom analyser av propaganda, skolesystemet og kirkelige symboler lar forfatteren leseren se bak fasaden: regimets retorikk var ofte selvmotsigende og instrumentell.

Flere historiske stemmer viser til lignende demokratisk manipulering. I boka Franco y yo utvikles et psykologisk portrett av Franco, gjennom personlige refleksjoner og drømmebaserte dialoger – ett kapittel for hvert år av regimet. Verket illustrerer diktatorens dominans på en ny og menneskelig måte.

Tidligere forskere har inngående dokumentert dette hykleriet. Herbert Southworths klassiske verk mot Franco-mytologien er et tidlig, opplysende eksempel på hvordan historien ble brukt for å skjule sanne politiske motiver. Southworth avslørte propagandaens retorikk og de mytiske narrativene som språk.

Hverdag og kultur under Franco – symboler og motstand

Forfatter Paco Cerdà gir et annet perspektiv i boka Presentes, der han følger overføringen av Falangisten José Antonio Primo de Riveras levninger – en seremoni som understreker regimebyggingens symbolske makt. Samtidig beskriver han hvordan kultur, kunst og folkedans ble utnyttet i regimets propaganda – sett i kontrast til den stille motstanden blant vanlige mennesker.

Fra falangist til kritiker

Dionisio Ridruejo representerer en intellektuell vending: fra å være regimeførende falangist til å bli en kritisk stemme etter krigen. Da innså han motsetningen i regimets moraldiktning og brutalitet i praksis. For mange i hans generasjon ble denne erkjennelsen en snuoperasjon mot hykleri.

Dagens bitende politiske klima og historiske alternativer

I dag ser vi ekko av Franco-nostalgien i nye høyrefløypolitiske narrativ som forsøker å revidere historien – en trend som forfattere og forskere beskytter seg mot ved å henvise til historiske fakta, dokumentasjon og grundige metoder. Samlet viser disse stemmene hvordan fortiden har blitt brukt – og kan bli misbrukt – i politiske konflikter.

Bakgrunn

Francisco Franco tok makten etter å ha ledet et militærkupp mot den demokratisk valgte republikken i 1936, som utløste den spanske borgerkrigen (1936–1939). Med støtte fra Nazi-Tyskland og det fascistiske Italia seiret hans styrker etter tre år med blodig konflikt.

Seieren ble etterfulgt av et hardt diktatur. Titusenvis ble henrettet eller fengslet i masseutrenskinger kalt la represión franquista. Bare i etterkrigstiden regner man med at over 100 000 mennesker ble drept eller forsvant, og tusenvis av barn ble fratatt sine foreldre.

Franco styrte Spania som diktator frem til sin død i 1975. Regimet bygde sin legitimitet på katolsk nasjonalisme, militær makt og kulten rundt Franco selv. Historien ble omskrevet, minoritetsspråk ble forbudt, og opposisjon ble slått brutalt ned. Først etter hans død ble en demokratisk overgang innledet – men arven etter diktaturet preger fortsatt spansk politikk og samfunnsdebatt.