Valencias erkebiskop Antonio Cañizares kunne mandag 18. juli by på minnestund for Franco i byens katedral. Den noe spesielle bønnen ble holdt i anledning 80-årsmarkeringen av starten på Den spanske borgerkrigen. En talsmann for kirken hevder overfor media at biskopen ikke selv har ønsket å hedre den gamle diktatoren. Markeringen var et ønske fra medlemmer av menigheten, noe kirken må respektere. Biskop Cañizares har tidligere havnet i medias søkelys for tvilsomme uttalelser om homofile, feminister og flyktninger.

At avdøde diktator Francisco Franco blir hedret er ikke et ukjent fenomen for menigheten i Valencia-katedralen. Hver måned den tjuende markeres nemlig diktatorens død 20. november 1975.

I en reportasje i avisen El País kan man lese om de spesielle seremoniene. Gudstjenestene foregår i det stille og har som regel et begrenset publikum. Normalt er det ikke mer enn 40 personer tilstede, de fleste fra en eldre generasjon.

Minnestunden den 18. juli er i samme kategori. Men denne gangen handler det om 80-årsdagen for starten på Den spanske borgerkrigen, statskuppet som Franco var med på og som han etter hvert skulle bli leder for. Også denne markeringen foregår i stillhet. Den er for spesielt interesserte.

Les også: 80 år siden starten på borgerkrigen

På forhånd er det knapt nok opplyst om bønnen for den gamle diktatoren. I programmet står bare fornavnet og et initial. En bønn skal holdes for en viss Francisco F.

Kirkens talsperson får spørsmål av El País om hvorfor navnet holdes skjult. Svaret er ærlig. Den som lagde programmet mente enkelte ville bli støtt av å se diktatorens fulle navn.

Både erkebiskop Cañizares og de ansvarlige i menigheten er klar over at bønnen er kontroversiell. Likevel gjennomføres den. Kritikere av seremonien spør seg hvordan dette er mulig. Bør en katedral i dagens Spania feire et 80 år gammelt statskupp, et angrep på en folkevalgt regjering – på demokratiet?

Kirkens svar er at alle, selv kjeltringer og mordere, skal vises miskunn – guds nåde. Som eksempel på denne praksisen, vises det til konflikten i Baskerland og at man tidligere har holdt gudstjenester der både medlemmer av ETA og deres ofre er blitt bedt for. Dersom noen vil at det skal bes for en bestemt person, er kirken forpliktet til å følge opp. Rent administrativt er oppgaven enkel. Man leverer forespørselen og betaler 10 euro.

Øverste leder for Den katolske kirke i Valencia er erkebiskop Antonio Cañizares. For de som har fullt med i nyhetene i Spaniaposten er navnet ikke ukjent. Den samme biskopen er blant annet tidligere blitt anmeldt for å ha hetset homofile.

Den kristne families interesser må i følge biskopen forsvares mot det han mener er en blanding av homsenes imperium og feministiske ideologier. Han har også uttalt seg om flyktningstrømmen til Europa, noe han mener er en «trojansk hest» som vil ødelegge det vestlige samfunnet innenfra.

Hvorvidt den 70 år gamle kardinalen også sympatiserer med det gamle regimet er et åpnet sprøsmål. Kanskje pleier han bare en aldrende menighet, som ikke vil gi slipp på sine idealer.

El País avslutter reportasjen med et intervju med en gammel kirkegjenger. Den 85 år gamle José Royo har aldri vært på Franco-gudstjeneste, men han minnes årene med den avdøde diktatoren.

«Jeg har alltid sagt at de beste årene i livet mitt var med Franco. Etterpå kom demokratiet, som jeg aldri har likt», sier han. Den diskrete oppføringen av diktatoren i programmet forstår han seg ikke på. «Det jeg spør meg om er hvorfor de skjuler navnet. Det ville aldri jeg ha gjort».

Les også:

Biskop etterforskes for homohets

Likestilling er «Uakseptabelt, forrædersk og destruktivt»

Erkebiskop antyder at abort er verre enn misbruk av barn