Spania vil forsøke å grave opp likene av 128 ofre for den avdøde diktatoren Francisco Francos hær som er begravd uten å identifisere dem i mausoleet som ligger like nord for Madrid.

Da en folkemengde samlet seg foran José Antonio Marco Viedmas hus, ropte de “Lenge leve Kristus Kongen!”. Det var i begynnelsen av september 1936, og i byen Calatayud i det nordøstlige Spania hadde den ivrige republikaneren og frimureren Marco Viedma allerede blitt arrestert flere ganger. Han visste at han var i livsfare da han ble ulovlig arrestert av politiet som var lojale mot den fanatiske falangistbevegelsen.

“De tok ham med seg og drepte ham. De skjøt ham mens han lente seg mot muren på Calatayud-kirkegården”, forteller Silvia Navarro, Marco Viedmas grandniese, til Euronews.

Liket ble begravet i en massegrav, og mange år senere ble det uten familiens tillatelse flyttet til et av sidekapellene i det gigantiske mausoleet til den avdøde spanske diktatoren Francisco Franco.

De falnes dal

Mausoleumskomplekset i nærheten av Madrid, i Cuelgamuros-dalen – tidligere kjent som De falnes dal – ble et varig symbol på flere tiår med diktatur og en splittende helligdom for landets bitre borgerkrig.

“Myndighetene gravde den gang opp massegravene til Franco-hærens ofre. Flere familier ba dem om ikke å fjerne slektningene deres, men de hørte ikke på dem”, sier Navarro.

Familien hennes visste ikke at Marco Viedmas levninger var blitt flyttet før i 2008, da oppgravingen av ofrene som døde i massegraven på Calatayud-kirkegården skulle finne sted.

“Moren min sa til meg: ‘La oss se om du kan finne grandonkelen din, det virker som om de leter etter ham’. Vi hadde mye håp, men han var ikke der”, sier Navarro.

15 års kamp

Etter 15 års juridisk kamp for å få en verdig begravelse har familien fått nytt håp.

Det rettsmedisinske arbeidet med å grave opp likene av 128 ofre for Francisco Francos hær som ble begravd anonymt i trekasser under jorden i Cuelgamuros-dalen, er i gang.

Inne i mausoleet er det opprettet et rettsmedisinsk laboratorium med røntgenutstyr, mikroskoper, måleinstrumenter, bord og spesialbelysning slik at ekspertene kan arbeide. De leter etter levningene etter ofrene hvis familier har bedt om å få likene identifisert og returnert.

Arkeologenes og genetikernes oppgave blir å finne trekassene der ofrene er begravd og identifisere dem hvis det ikke er mulig å skille ut inskripsjonsnumrene.

Oppgravingene blir de første i henhold til Spanias historiske minnelover, som ble vedtatt i oktober i fjor, og som har som mål å gi oppreisning til Francos ofre.

År med “psykologisk tortur

“Drapet på grandonkelen min påførte familien min store lidelser. Etter det gikk de konkurs, siden det var han som tok seg av familiebedriften. De ble også straffet av sine egne naboer og måtte flytte til Madrid for å starte på nytt”, sier Navarro.

Familien har lenge følt seg hjemsøkt av fortiden, så da hun tidlig mandag morgen fikk en melding på mobiltelefonen om at oppgravingen skulle begynne, kunne Navarro puste lettet ut.

“Vi har ventet i årevis, og det har vært en pinefull tid. I løpet av denne tiden, mens vi har ventet på oppgravingen, har mange pårørende til ofrene dødd uten å kunne begrave dem”, sier hun.

Hun føler at det har vært en “psykologisk tortur”. En av de pårørende til et annet Franco-offer pleide å si til henne: “Jeg våkner hver dag og tenker at i dag er kanskje den siste jeg må vente på. Og det er det samme år etter år”.

Francos opprinnelige plan var å beholde Cuelgamuros-dalen for hæren sin, ettersom monumentet ble reist til minne om deres seier.

Byggingen av monumentet tok imidlertid lengre tid enn forventet, og da det sto ferdig, var det mange av de pårørende til de såkalte “falne for Gud og Spania”, nasjonalistene, som ikke ønsket å flytte levningene av sine allerede begravde slektninger.

Det var da at styringsdepartementet ba flere bystyrer om å få overført likene. Lokale myndigheter avslo anmodningen om å sende nasjonalistiske kister, men sa at de i stedet ville sende levninger fra republikanske massegraver.

Etter flyttingen av ofrene har prosessen for at familiene skal kunne begrave sine kjære vært slitsom. Navarro beskriver den som en prosess med mange “fremskritt og tilbakeslag”.

Den ble stanset ved flere anledninger, først av pro-franquistiske grupper og deretter av ordføreren i byen der Valle de Cuelgamuros ligger, den konservative Carlota López Esteban.

I mars i fjor ga høyesterett grønt lys for oppgravingen ved å avvise Francostiftelsens anke for å hindre prosessen.