Spanias etterretningssjef Félix Sanz vedgår å ha delt informasjon med USA slik det amerikanske NSA tidligere har antydet. Også Frankrike skal ha kommet med liknende innrømmelser. Uttalelsen gjelder imidlertid bare deler av informasjonen som de siste månedene er blitt kjent gjennom Snowden-dokumentene. Spørsmålet om amerikanernes eventuelle masseovervåkning i Europa og avlytting av politiske ledere står fremdeles ubesvart.

I slutten av oktober ble det kjent at det amerikanske National Security Agency (NSA) mellom desember 2012 og januar 2013 hadde overvåket millioner av telefonsamtaler i Frankrike og Spania. Informasjonen skal ha blitt lekket av tidligere ansatt i NSA, Edward Snowden. For Spanias del handlet det om mer enn 60 millioner samtaler. NSA har etter det forsvart seg med at dataene ble hentet inn av de respektive landene selv og deretter delt med USA som ledd i sikkerhetssamarbeidet i NATO. Beskyldningene om at USA på egen hånd skal ha overvåket innbyggere i allierte land er avvist.

Dermed ble sjefen for Centro Nacional de Inteligencia (CNI), Félix Sanz (bildet), kalt inn på teppet i Madrid. Den spanske etterretningssjefen kunne bekrefte overfor Kongressen onsdag 6. november at Spania hadde gitt informasjon til USA, men at antallet samtaler var lavere enn oppgitt og at informasjonen var gitt i samsvar med spansk lov. De aktuelle dataene inneholdt ikke informasjon om spanske borgere som sådan og var ikke resultat av overvåkning på spansk jord. Dataene var hentet inn i konfliktfylte områder utenfor landets grenser.

Den spanske etterretningsjefen forklarte at man etter terrorangrepet i New York den 11. september 2001 hadde inngått et etterretningssamarbeid med USA, der deling av en bestemt mengde data inngikk i avtalen. Om overvåkning i Spania ble det sagt at CNI kun drev med avlytting i spesielle tilfeller og at man alltid innhentet tillatelse fra domstolene. I følge Sanz ble det gitt omkring tusen slike autorisasjoner i året, noe han mente var et rimelig antall med tanke på de over 66 millioner telefonnumrene som per dags dato er i bruk i Spania. Etterretningssjefen garanterte at ingen politikere eller folk fra det private næringsliv ble avlyttet av CNI.

Samtlige politiske partier skal ha vært fornøyd med etterretningssjefens forklaring. Det man imidlertid ikke fikk svar på var beskyldningene om at det amerikanske NSA faktisk har drevet masseovervåkning i Europa, inkludert avlytting av spanske politikere, slik informasjonen fra Snowden-dokumentene angivelig tyder på.

Sanz skal ikke ha hatt opplysninger om dette. Han kunne likevel si med «99,9 prosent» sikkerhet at statsminister Mariano Rajoy (PP) ikke var blitt avlyttet i Spania. Hva som skjer utenfor landets grenser ville etterretningssjefen imidlertid ikke uttale seg om. Han begrenset seg til å påpeke av 97 prosent av alle internasjonale samtaler går via fiberoptiske kabler. Skulle noen koble seg opp mot disse linjene i utlandet vil ikke det kunne oppdages i Spania.

Både opposisjonen i Kongressen og regjeringen Rajoy har gjort det klart at de fremdeles venter på en oppklaring fra USA. Avsløringen om at statsledere fra 35 land skal ha blitt overvåket, deriblant Tysklands forbundskansler Angela Merkel, står fremdeles ubesvart. Det nærmeste man kommer en innrømmelse fra USA er at president Barack Obama skal ha bedt om en gjennomgang av overvåkningssystemene til landets etterretningstjeneste for å unngå at slike situasjoner oppstår. Enkelttilfeller skal ikke ha blitt kommentert, men den amerikanske presidenten skal i følge avisen El País ha sagt at målet med systemene er å overvåke det man har behov for å overvåke og ikke all overvåkning teknologien tillater.