Afrikanske emigranter ”overlatt til å dø “

Publisert

To overlevende fra båttragedien i Middelhavet hvor 63 afrikanske emigranter omkom la nylig frem nye rettslige klager. De anklager det franske og spanske militære for ikke å komme til unnsetning å hjelpe mennesker i fare.

To overlevende fra båttragedien i Middelhavet hvor 63 afrikanske emigranter omkom la nylig frem nye rettslige klager. De anklager det franske og spanske militære for ikke å komme til unnsetning å hjelpe mennesker i fare.
Denne opprivende saken ble først avslørt av The Guardian i 2011 og reiste alvorlige spørsmål om rollen til NATOs marinefartøyer og militære fly etter at en liten jolle proppfull med 72 emigranter fra Afrika gikk tom for drivstoff og drev i to uker langs en av de travleste skipsleier i verden uten å få hjelp.  Passasjerene døde en etter en til tross for mange nødanrop, mens NATO-allierte engasjert i operasjonen mot oberst Gaddafi var i nærheten uten å hjelpe til. Bare ni av passasjerene
overlevde.

En innledende rettslig klage ble skrinlagt i fjor etter at det franske militære hevdet de ikke hadde noe ansvar.
En etterforskning av Europarådet i fjor viser at flere institusjonelle og juridiske feil ble funnet som førte til unødvendige dødsfall. Europarådet ba Nato og medlemslandene om å gjennomføre egne undersøkelser for å finne ut hvorfor så mange militære enheter – inkludert en spansk fregatt under NATO-kommando som seilte i umiddelbar nærhet av båten, ikke klarte å svare på emigrantenes desperate bønner om hjelp.
Den nye rettslig klagen – med International Federation for Human Rights (FIDH) og tre andre rettighetsgrupper som sivile parter – er gjort for å tvinge frem en rettslig undersøkelse. En annen klage leveres til Belgia med offisielle krav om hvilken informasjon som ble gitt i Canada og Storbritannia. Menneskerettighetsgrupper fordømmer mangelen på informasjon fra forsvarsdepartementer om hvilke styrker som var til stede.

I den rettslige klagen beskriver en av de overlevende 25 år gamle Abu Kurke, hva som skjedde etter at jollen forlot Libya 27. mars 2011 og før den ble skylt i land i Libya to uker senere. Da med bare 11 personer i live, hvorav to døde kort tid etter.
Abu Kurke flyktet fra Etiopia som følge av politisk vold og reiste gjennom Sahara til den nordafrikanske kysten. Han og en venn betalte for sin reise med jolla, men gikk om bord uten mat eller vann etter at libyske militære hadde ransaket dem og tatt fra dem det de bar på. Abu Kurke syntes båten var "svært liten og veldig farlig". Han vurderte å svømme tilbake, men hans venn advart om at libyske styrker kunne åpne ild.

Etter en dag om bord rant drivstoffet ut og været ble dårlig. Mennesker ble klemt både sittende og stående og det var vanskelig å holde seg ombord. Han forteller at barn og voksne ble syke og det fantes ikke vann. Et helikopter, som han ikke viste nasjonaliteten til, droppet vann og kjeks til dem og lovte å komme tilbake, men det skjedde ikke
Abu Kurke sa: – Vi ventet på hjelp, og den kom aldri. Folk begynte å dø etter tre dager. Sjøen var røff, noen falt overbord og klarte ikke å klatre opp i båten igjen. Etter en uke uten noe å spise eller drikke drakk vi sjøvann og ble syke.
– Jeg la merke til at de som drakk sjøvann døde raskere enn de som ikke gjorde det, så jeg avsto. Jeg tok vare på flasken som jeg fikk fra helikopteret og med en gang vannet var drukket opp tisset vi på flaskene og drakk vår egen urin. Jeg hadde også tannkrem, som jeg spiste, sier han
– De første åtte dagene, holdt vi de døde kroppene i båten, ingen ønsket å kaste en kropp overbord. Men flere mennesker var døende på grunn av lukten. Mange ganger så vi båter og vi løftet opp lik for å vise dem. En uke ble det utholdelig og vi begynt å kaste likene ut av båtene.
Abu Kurke venn var blant de døde. Etter at båten skylt i land ble Abu Kurke fengslet i Libya. Deretter som en del av Gaddafis trussel mot Europa for å tillate masseflukt, tvang libyske militære Abu Kurke på en båt til Italia. – "Gå tilbake til havet”, Etter min erfaring føltes dette som en dødsdom. Jeg gjemte meg om bord og ønsket ikke å se på havet. Jeg trodde jeg skulle dø, sier Abu Kurke
Han bor nå i Nederland med sin kone og barn. Han har gjennomgått flere øreoperasjoner etter skader fra solforbrenning. "Jeg har konstant mareritt," sa han. "Å se 63 mennesker dø er noe som du ikke kan glemme."
Advokaten Gonzalo Boye, som er ansvarlig for å reise den spanske saken, sa at marineskip på en militær operasjon som ikke hjelper sivile i fare kunne sammenlignes med en "krigsforbrytelse".
 

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet eller følg oss på Facebook! Og om du føler deg litt generøs, spander en kaffe på redaksjonen! ??? 🚀☕ Takk!

Forsikring av leiebil i Spania?

Spørsmål om forsikring av leiebil i Spania er et tema som går igjen blant nordmenn som leier bil i Spania. Mange er usikre på hva "standard" forsikring inkluderer og...





Nyttig å vite:

Relevante nyheter