Den hellige uke er årets største og kanskje mest etterlengtede begivenhet i Sør-Spania. I løpet av denne religiøse høytiden fylles gatene med hundretusener av mennesker som strømmer til for å se pasjonsscenene som føres gjennom gatene morgen, middag og kveld.

Veiene stenges, det blir kaos i kollektivtrafikken, og selv de korteste reiser tar en evighet å gjennomføre, mens en tilsynelatende uendelig parade av botferdige mennesker akkompagnert av trompeter, trommer og cymbaler signaliserer ankomsten av de ikoniske bildene av Kristus og Jomfru Maria.

Semana Santa, som den kalles, er en av de mest magiske tidene å være i Andalucía, fordi den viser hvor barokke tradisjonene og menneskene her er.

For en nykommer kan denne storslåtte oppvisningen se ganske lik ut uansett hvor man befinner seg. Men det er faktisk store forskjeller i ritualene i de åtte provinshovedstedene i regionen, noe som gir hvert sted sitt eget ekstravagante preg.

Angrende syndere og pasos

Mellom palmesøndag og 1. påskedag kan det være opptil 12 prosesjoner i gatene i de største byene samtidig. Selve prosesjonene varierer i liten grad, selv om navnene på de ulike delene av opptoget er annerledes i Malaga enn i Sevilla.

Rekkene med draperte deltakere med spisse hetter som opprinnelig ble brukt av inkvisisjonen, kalles nazarenos i Sevilla, mens de i resten av Andalucía kalles penitentes.

“Pasos“, som de kalles i byer som Sevilla og Cordoba, er mindre for å kunne manøvrere i de trange gatene rundt katedralene, mens tronos, de enorme vognene i for eksempel Malaga og Jaén, bæres av opptil to hundre personer.

I Malaga, som i andre byer som Granada, er bærerne (portadores) synlige, mens i Sevilla, Cordoba og Cadiz er costaleros, som de kalles i disse provinsene, vanligvis ikke synlige, da de bærer vognene fra undersiden av plattformen.

Et av de mest spektakulære øyeblikkene i Malaga er skjærtorsdag morgen: El Desembarco de la Legión, landstigningen av legionærene i havnen i Malaga, og den påfølgende overføringen av El Cristo de Mena, også kjent som “Kristus av den gode død”, til kirken der selve prosesjonen begynner senere på kvelden. Bildet av den korsfestede Kristus bæres fra havnen horisontalt av soldatene.

Flamenco og sigøynertradisjoner

Jerez de la Frontera skiller seg ut som en av de viktigste byene i Andalucía når det gjelder kvaliteten på utskjæringene. Som en av flamencoens viktigste vugger er Jerez også kjent for sine eldgamle saetas, religiøse mantas basert på siguiriya, en av de eldste flamencostilene uten akkompagnement.

Alle prosesjonene som går i gatene i de største byene er selvsagt et fantastisk syn, og selv om det er mye rivalisering, er de alle spektakulære på hver sin måte.

Sigøynerprosesjonene i byer som Sevilla, Cadiz og Malaga er litt av et skue, siden de er mer glade og fargerike. I tillegg til de dystre saetas-sangene danser og synger tilskuerne flamenco, hovedsakelig bulerías, til bildene som passerer.

Vognene har en bestemt rute og tidsplan som de må holde seg til, men sigøynerne er vanligvis for opptatt med å more seg til å bry seg om en planlagt tidsplan, noe som resulterer i at broderskapene blir bøtelagt for ikke å holde seg til rutetiden.

Debatt om Jomfru Marias nye kjole

Semana Santa er en tid med mye debatt og diskusjon i barer, kafeer og butikker, og spenningen som skapes rundt aspekter som at Jomfru Maria har på seg en ny kjole, slik tilfellet er med La Trianera (Sevilla) i år, vil skape stor interesse blant de troende.

Mens det lenge har vært en strid mellom Sevilla og Malaga om hvor overlegne deres bilder og prosesjoner er, har det også vært en tilsvarende rivalisering mellom de ulike distriktene i de enkelte provinsene.

Dette gjelder spesielt i bydelene Triana og La Macarena i Sevilla, der jomfrubildene trolig er de mest beundrede i byen. De trofaste tilhengerne forsvarer sine bilder for enhver pris og hevder ofte at deres jomfru er den vakreste og mest slående, kjolene de flotteste og vognene de mest storslåtte, og dette er et tema som vekker mange følelser.

Hvilke følelser som vekkes, avhenger av faktorer som de fleste utlendinger ikke helt oppfatter. Måten vognene er dekorert og båret på, kjolen som Jomfru Maria bærer, til og med ruten hun tar, har stor betydning.