Balearene, Kanariøyene og Valencia-regionen, som inkluderer Alicante-provinsen, er regionene med høyest andel kjøpere fra utlandet. Galicia, Cantabria og Extremadura har lavest andel. Britene er i snitt de som kjøper flest boliger i Spania blant utlendignene.

Utlendingers boligkjøp i Spania har fortsatt å øke de siste årene. Før pandemien hindret reiser mellom land, sto kjøpere fra utlandet for 16,9 % av alle transaksjoner i 2019. Etter en korreksjon i 2020 og 2021 har de i 2022 overgått denne prosentandelen: 18,7 % av boligene som kommer på markedet er kjøpt av ikke-spanske statsborgere, nesten én av fem.

Selv om fjorårets tall er blant de høyeste i den historiske serien, ble de overgått i 2015, da de nådde en markedsandel på 19,3 %. Det året ble det imidlertid bare solgt 77 530 boliger til utlendinger, mens det i 2022 ble solgt 133 221 boliger. Det betyr at det i absolutte tall ble kjøpt langt flere boliger i 2022.

Illustrasjonen viser andelen av omsatte boliger som ble kjøpt av en utlenlandsk statsborger. Andelen er høyest på øyene og Valencia-regionen.

“Den stillstanden og usikkerheten som pandemien skapte i den internasjonale etterspørselen etter boliger i vårt land, hører fortiden til. I 2022 steg den med 30 % sammenlignet med året før, mens den på landsbasis bare steg med 2,2 %. Med andre ord økte den utenlandske etterspørselen 14 ganger mer enn den spanske. Utlendingers kjøp av boliger, som er en av nøkkelfaktorene for stabiliteten og veksten i det spanske turistboligmarkedet, ligger allerede over verdiene fra før pandemien når det gjelder antall enheter”, heter det i den siste rapporten “Real Estate Situation”, utarbeidet av takseringsselskapet Euroval og Institute of Real Estate Analysis.

I hvilket område kjøper utlendinger mest?

Utlendingers kjøp av bolig er hovedsakelig konsentrert om kysten, med noen særegenheter, som for eksempel Madrid, som tiltrekker seg internasjonal interesse på grunn av sin status som hovedstad. I denne regionen ble nesten 10 % av transaksjonene gjennomført av utlendinger. Det samme gjelder for Barcelona, der det i tillegg til turisme også er byens økonomiske og forretningsmessige komponent som spiller en rolle.

Tallene for Spanias to største byer ligger langt under tallene for øygruppene, Valenciakysten og Costa del Sol. Den autonome regionen med flest utenlandske investeringer er Balearene, der to av fem boliger kjøpes av utlendinger (41,3 %). I absolutte tall er det imidlertid to regioner som veier tyngst: Av totalt 10 boliger kjøpt av utlendinger, ligger 3 i Valencia-regionen og 2 i Andalucía.

“Utlendingers boligsalg er konsentrert i kyst- og øyprovinser. Fem kystprovinser står for nesten 75 % av totalen: Alicante (22,4 %), Malaga (13 %), Barcelona (7,4 %), Madrid (6,1 %), Valencia (6,0 %), Balearene (5,8 %), Murcia (4,9 %), Tenerife (4,9 %) og Las Palmas (4 %)”, heter det i studien.

Hvor kjøper de mindre?

Det er mange områder på halvøya der utlendinger nesten ikke kjøper bolig. De fleste av dem ligger i Atlanterhavsbuen, der de ikke når opp i 5 % av markedet. Dette er tilfellet i Galicia, Baskerland og Cantabria, der de utgjør henholdsvis 4,5 %, 4,8 % og 5,1 % i hver kommune. Extremadura er den regionen der de kjøper minst: Bare 3,5 % av salget er gjort av folk fra utenfor Spania, og de står for bare 0,3 % av salget i hele landet.

Hvilke nasjonaliteter kjøper mest?

Det er to typer utenlandske kjøpere: de som kjøper for å bo fordi de flytter til et annet land, og de som bruker boligen til ferieformål. Ifølge “Survey of Essential Population and Housing Characteristics (ECEPOV)”, som ble publisert av det nasjonale statistikkinstituttet i februar 2023, leier 56,4 % av husholdningene der alle medlemmene er av utenlandsk opprinnelse og bor i Spania, mens 43,6 % eier en bolig.

Ifølge “Observatorio de Vivienda y Suelo nº. 44”, utarbeidet av departementet for transport, mobilitet og byplanlegging (MITMA), er statsborgere fra Storbritannia, Tyskland og Frankrike de største kjøperne i Spania, med henholdsvis 10,9 %, 9,2 % og 6,4 % av transaksjonene gjennomført av utlendinger. Deretter følger Romania (5,1 %), Belgia (4,9 %), Italia (4,9 %) og Marokko (4,8 %).