Ulovlig okkupasjon av bolig i Spania – Vanligere enn du tror

Publisert

På boligfronten er det ikke bare solskinn og kjøp-salg av feriebolig som er tema. Vår boble langs kysten og i ferieboligmarkedet er jo bare en bit av markedet. Bransjen har mange nisjer og fastbolig til fastboende nasjonale og utenlandske borgere er jo fortsatt den største delen. Det er mange sosiale utfordringer som dukker opp i dette landet som har 3,5 millioner arbeidsledige, ca 18% av den arbeidsaktive delen av befolkningen.

Det er anslått at det er mer enn 87.500 familier okkuperer eiendom i Spania. Noe som tilsvarer 262,500 mennesker, like mye som hele befolkningstallet i en stor by som Alicante eller fire ganger Drammen. Tallet er hentet fra studie utført av Cerdá-instituttet med tittel «Ulovlig okkupasjon: sosial, urban og økonomisk realitet»

Det viser seg at ulovlig okkupasjon ikke lenger bare inkluderer personer med risiko for fattigdom og sosial eksklusjon, men strekker seg til andre grupper.

Hovedårsakene til disse høye tallene er økningen i husholdninger uten noen form for inntekt har økt med 66% siden 2007 En annen faktor er eksistensen av et stor antall boliger som har vært ubebodd i mer enn fem år. Det viser seg å være en eiendomsmasse på over en halv million enheter.

Dette betyr en blokkering av mellom 5 og 20% av offentlige boliger, og konsekvensene av ulovlig okkupasjon har både økonomiske, sosiale, kulturelle, fysiske og strukturelle konsekvenser. Det er anslått at ulovlig okkupasjon påfører den okkuperte boligen ett verditap på mellom 40 og 60%.

Av disse husokkupasjonene kan 10 og 35% klassifiseres som konfliktfylte, i tillegg til å gi stor innvirkning på økonomien, er det negativ innvirkning på miljøet der de oppstår.

MED GRUNNLOVEN I HÅND: Noen av okkupantene forsvarer seg med artikkel 47. i den spanske grunnloven som sier “Alle Spanjoler har rett til en anstendig bolig”. Kritikerne vil mene dette selvsagt ikke gir noen rett til å ta seg til rette på andre privates eiendom. Og grunnloven gir heller ingen rett om å bo “hvor de selv ønsker på andres regning” .
MED GRUNNLOVEN I HÅND: Noen av okkupantene forsvarer seg med artikkel 47. i den spanske grunnloven som sier “Alle Spanjoler har rett til en anstendig bolig”. Kritikerne vil mene dette selvsagt ikke gir noen rett til å ta seg til rette på andre privates eiendom. Og grunnloven gir heller ingen rett om å bo “hvor de selv ønsker på andres regning” .

Ulovlig okkupasjon, til tross for å være en forbigående måte å få tilgang til boliger i en sosial nød-situasjon, er ikke løsningen for personen eller samfunnet. Selv om noen magisk løsning ikke finnes, er det bred enighet i samfunnet om at dagens lovgivning ikke er effektiv. Det er imidlertid ikke samme konsensus i hva som er årsaken , men løsning kan kun oppnås gjennom avtaler og involvering av politikere, juridisk makt og administrasjonen. Med ulovlig innvandring er det svært vanskelig å få en effektiv kvantifisering av sårbare familier.

Årsakene som har generert den sosiale bolig og energikrisen, ser ikke ut til å avta betydelig på kort sikt.

Spania er det landet i verden der de sosiale forskjellene vokser mest, bare forbigått av USA. På 4 år er det blitt over 1,4 millioner nye fattige som tjener mindre enn 6 tusen euro pr år og 58 tusen ny-rike. Formuen til 0,4% av spanjolene er 50% høyere enn bruttonasjonalproduktet mens over 5,4 millioner skattebetalerne har inntekt på under 6 tusen euro pr år. I tillegg til 3,5 millioner ledige så er dette langt fra oppløftende prognose.

Det er klart at husokkupasjon gir negative effekter på ulike nivåer: på personen selv, på sameksistensen og nærmiljøet.

Konsentrasjonen av ulovlig okkupasjon kan fungere som en katalysator for prosesser med sosial nedbrytning og segregering av nabolagene. Enhver løsning både sosialt, økonomisk og juridisk, innebærer samordning og involvering av mange organer administrativt, juridisk og politisk. Noe som ser vanskelig ut å gjøre da regionale myndigheter, stat og kommune sjelden samkjører i slike saker.

MANGE MOTIVER: “Okkupant-bevegelsen” har mange undertoner. I Barcelona (over) utgjør anarkister og anti-kapitalister deler av miljøet. Ikke helt ulikt det man fant i Blitz-miljøet i Oslo som i mange år okkuperte en bygård nederst på Grunerløkka. I Spania er det ofte er det boliger bankene har tatt over okkupantene bruker. Bildet til venstre viser en utkastelse i Granada, som ligger i Andalucia – en av Spanias tradisjonelt fattigste regioner med tilhørende sosiale problemer.

Hvordan beskytte boligen din for ubudne gjester
Selv om problemet er størst i de store byene forekommer det også ferieboliger okkuperes, kanskje disse rådene kan hjelpe deg:

Når du dra drar fra boligen din er det en rekke grep du kan ta for å unngå at den blir utsatt for at «squatters» og tyver plotter sitt kupp. Du kan låne bort eller leie ut boligen når du ikke er der selv. Å ha et tomt hus, bortsett fra å generere en rekke faste utgifter, er det perfekte målet for okkupanter å bosette seg i det. Som du vet, er den mest effektive og raske måten å hindre dem på at eiendommen din har bevegelse, at det ser bebodd ut. Leie ut eller låne bort til venner og familie mot å få dekket strøm og vann vil spare penger.

Selv om den mest effektive måten å ikke by huset ditt frem på sølvfat til ubudne gjester er at huset er bebodd, kan andre tiltak også brukes for å skremme dem bort

Du kan også engasjere en nøkkelholder, et firma som vil ha gjennomgang hver 14 dag og rapportere deg som eier. Da tar de inn posten lufter, sjekker strøm, vann, avløp, dører og vinduer. Nøkkelholdeservice koster ikke mer enn ca 250 euro pr år for års-avtale når du ikke bor i huset. Skulle du låse deg ute så slipper du låsesmed.

En nabo kan eventuelt også hente posten din fra postkassen, belysning kan få en timer på inne og ute, eller non kan vanne litt slik at du har velstelte planter i vinduet eller på balkongen når du ikke er i boligen din- Alt er grunnleggende for at en selvbuden skal tro at huset ikke står tomt.

Ekstra tiltak
Hvis du vil beskytte det helt, kan du ta en rekke ekstra tiltak. Okkupanten kan etterlate noen slags merke på inngangsdøren, så sjekk det ofte, og hvis du finner noe, fjern det. Andre metoder er å installere en alarm eller et sikkerhetskamera for å skremme dem bort fra målet. Du kan kontrollere bevegelser via kameraet på datamaskinen din eller mobilen uansett hvor du er. I tillegg er det sikkerhetsdører og låsmekanismer i markedet som gjør det vanskeligere for inntrengere. Disse beskytter deg , kan gjenbrukes og finnes i flere prisklasser.

Det er positivt å bo i et nabolag som er bebodd mesteparten av året og at du har et godt forhold til naboene dine. Hvis de oppdager uvanlige bevegelser eller hører stemmer og merkelige lyder vil de ringe vakt eller politiet.

SKRIBENTEN: Eiendomsmegler Mona Nielsen fra Larvik kom til Spania i 1986. Hun er i dag en av de mest erfarne norske eiendomsmeglere i Spania og en veteran i bransjen på Costa Blanca. Hun er utdannet spansk megler og til daglig leder for eiendomsmegler Lundquist & Nielsen, en bedrift med historie tilbake til 1998. Nielsen har vært aktiv i Spansk politikk. I 2008 ble hun valgt inn i PSOE’s styre i Rojales. Mona Nielsen sitter også i styret for stiftelsen til den Norske Skolen i Rojales.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet eller følg oss på Facebook! Føler du deg generøs, spander gjerne en kaffe på redaksjonen?? 🚀☕ Takk!

Forsikring av leiebil i Spania?

Spørsmål om forsikring av leiebil i Spania er et tema som går igjen blant nordmenn som leier bil i Spania. Mange er usikre på hva "standard" forsikring inkluderer og...

Nyttig å vite:

Relevante nyheter