EU-kommisjonen har innledet en formell overtredelsesprosedyre mot Spania og anklager de spanske skattemyndighetene for å ha innført en diskriminerende skatt for eiendomseiere som ikke er bosatt i landet.

Spania krever blant annet at EU-borgere som eier eiendom, men ikke er bosatt i landet, skal betale opptil 2 prosent av takstverdien på boligen sin, en skatt som ikke gjelder for spanske innbyggere. EU krever at Spania korrigerer skatten innen to måneder.

I 2023 innbrakte Spania 137 millioner euro på den kritiserte skatten.

EU-kommisjonen mener at den er diskriminerende og ulovlig i henhold til EU-lovgivningen, da den bryter med EUs prinsipper om fri bevegelighet for arbeidstakere og penger.

EU-borgere som eier eiendom i Spania, men som ikke er bosatt i landet, er ifølge EU-kommisjonen ikke pliktige til å betale inntektsskatt på boligene sine, da disse fritidsboligene er lovlig unntatt fra skatten. Dette gjelder også EØS-borgere fra Norge, Island og Liechtenstein.

EU-kommisjonen har derfor innledet en formell prosedyre mot den spanske regjeringen, som har to måneder på seg til å endre lovgivningen eller gi en tilfredsstillende begrunnelse.

Unnlatelse kan føre til ytterligere tiltak, herunder en hastig anmodning om å avskaffe skatten innen ytterligere 60 dager. Hvis saken ikke blir løst, kan den bli avgjort i EU-domstolen med høye bøter som følge.

Tålmodigheten er i ferd med å ta slutt i Brussel

Det er ikke bare den diskriminerende skatten for EU-borgere som gjør at tålmodigheten i Brussel er i ferd med å ta slutt. EU-kommisjonen har også tatt beslutninger i arbeidsrettslige spørsmål.

Onsdag besluttet EU-domstolen å innføre sanksjoner mot Spania for ikke å ha tilpasset det europeiske direktivet om åpenhet og arbeidsvilkår til loven.

Overtredingsproceduren mot Spania ble innledet i september 2022. I februar i år meddelte Spania at det hadde innført en del av EU-direktivet, men ikke alt.

Brussel mener at de spanske myndighetenes innsats for å innføre denne lovgivningen er «utilstrekkelig» og har derfor henvendt seg til EU-domstolen.

Direktivet krever blant annet at arbeidstakere skal få aktuell og korrekt informasjon om blant annet arbeidstid og lønn. Det begrenser også prøvetiden for arbeidstakere til maksimalt seks måneder, noe som kommer mellom to og tre millioner arbeidstakere i usikre ansettelsesforhold til gode.