Boligprisene i Spania steg med 12,3 % i første kvartal 2025 – mer enn dobbelt så høyt som EU-gjennomsnittet på 5,7 % ⁠— en betydelig trend som vekker bekymring for boligmarkedets utvikling.

Hva driver de skyhøye prisene?

Sterk etterspørsel, svak tilbudsside
Det store gapet mellom antall kjøpere og tilgjengelige boliger er hoveddriveren. Nye byggeprosjekter henger etter befolkningsveksten, samtidig som konstruksjonskostnadene er høye og byråkratiet stramt. I mange populære områder – særlig storbyer og turistdestinasjoner – vokser prisene raskere enn ellers i landet.

Lave renter og tilgang til lån
Vedvarende lave rentenivåer gjør det enklere å få boliglån og senker månedlige kostnader, noe som fører til en større kjøperbase og høyere prisskyting.

Utenlandsk og lokal etterspørsel
Spania tiltrekker fortsatt sterk utenlandsk interesse, spesielt fra EU og USA. Utenlandske kjøpere utgjør en betydelig andel av markedet, og noen betaler langt mer per kvadratmeter enn spanske kjøpere. I tillegg fyller turismen opp boligene, enten via langtidsleie eller ferieutleie.

Økonomisk vekst og turistboom
Turisme og økonomisk stabilitet bidrar til å holde boligmarkedet sunt. Spania har lyktes med økonomisk vekst, kontroll over inflasjon og en økende investeringsvilje – noe som gjør eiendomsmarkedet attraktivt for både norske og utenlandske boligkjøpere.

Bakgrunn

Spania har opplevd dramatiske prisoppganger i eiendomsmarkedet tidligere – blant annet i perioden før finanskrisen da boligprisene steg med over 150 %. Disse boom-and-bust-syklusene har etterlatt seg et sannt gap mellom antall boliger og ønsker om eierskap. EUs nåværende prisvekst gjenspeiler en ny spansk virkelighet: et marked preget av strukturelle ubalanser og økende press fra kjøpere som ser Spania som gunstig, både for livsstil og investering.

Stadig flere protester mot boligsituasjonen – i Madrid, Barcelona og andre byer – signaliserer at konsekvensene av sterke prisøkninger ikke bare rammer markedet, men mobiliserer deler av innbyggerne i kampen for mer rettferdige rammer. Denne bevegelsen begynte å krype frem i kjølvannet av finanskrisen i 2008 da man søkte etter «skyldige» for situasjonen i Spania som den gangen var blant de verste i Europa. Spania har gjentatte ganger litt anmodet fra EU-hold om å gjøre en reform av lovverket som regulerer arbeidsmarkedet. Systemet i Spania favoriserer eldre arbeidstakere på bekostning av yngre. Landet produserer lite til tross for at spanjolene tilbringer flere timer på jobb enn mange andre i EU.