Middelhavsbyen brøt med Franco-regimets undertrykkende moral, som sensurerte den todelte badedrakten. Byens ordfører forsvarte bruken for å unngå å miste sin status som et globalt turistmål. Mange er fortellingene om hvordan ordføreren kjørte til hovedstaden, ens ærend, for å møte diktatoren for å få slutt på at politiet trakasserte turister fra Nord-Europa for å bruke bikini strandbyen.

Når det gjelder mote, har kvinners klesskap alltid vært under lupen. Selv midt i 2023 stilles det spørsmålstegn ved kvinners påkledning ved den minste anledning. Men hvis vi ser tilbake på nyere motehistorie, er det kanskje ingen andre plagg som har vært så kontroversielle som bikinien. For 70 år siden spilte Benidorm – den gang en søvnig fiskerlandsby ved Middelhavskysten – en nøkkelrolle i å fremme bruken av denne badedrakten i en svart-hvit tid i Spania.

Brigitte Bardot på 1950-tallet

I 1950-tallets Spania, der skikker og vaner lå langt fra det som var vanlig i store deler av Europa og USA, fantes det ingen spor av den todelte badedrakten med BH og truse som flere skuespillerinner hadde begynt å bruke på film. En av de første som brukte den, var Brigitte Bardot på 1950-tallet. Men opprinnelsen går tilbake til 1940-tallet. «Selv om vi på 1930-tallet kunne se todelte plagg i sportsgarderobene, var det på 1940-tallet at den berømte bikinien dukket opp. I dag har nesten alle brukt en bikini, men på den tiden revolusjonerte den moteverdenen», sier Amalia Descalzo Lorenzo, professor i kultur og mote ved Isem Fashion Business School ved universitetet i Navarra. Den ble skapt av den franske ingeniøren Louis Réard, som i 1946 presenterte designet sitt bare noen dager etter at en atombombe ble testet på Bikini-atollen på Marshalløyene. «I Paris presenterte Réard en dristig todelt badedrakt som han oppkalte etter Bikini Atoll. [Han ble assistert av couturier Jacques Heim, det eneste medlemmet av lauget som ikke uttrykte sin misbilligelse av kreasjonen», legger Descalzo Lorenzo til.

Forbød bikini i Alicante

Spanias nærmeste kontakt med plagget kom først noen år senere, da turismen begynte å gjøre sitt inntog i landet, og turister fra Sverige, Frankrike og Storbritannia gjorde det klart at badedrakten var kommet i bakgrunnen for dem. Francos undertrykkende moral begrenset kvinnene til den hjemlige sfæren, og enhver antydning til selvstendighet – selv gjennom klær – ble oppfattet som en trussel mot samfunnsordenen. Å bli sett i bikini ble ansett som vågalt og provoserende. Så mye at den sivile guvernøren i Alicante-provinsen kom til å forby bruk av bikini i det offentlige rom (det vil si på stranden).

Kirken truet ordføreren med ekskommunikasjon

Mens Spania motsatte seg enhver form for fremgang, så Benidorm ikke positivt på et forbud som kunne skremme bort turistene som ruslet langs strendene, spiste på restaurantene og bodde på hotellene. I løpet av 1950-tallet forvandlet byens borgermester Pedro Zaragoza Orts (i embetet mellom 1950 og 1967) fiskerlandsbyen til Europas mest ettertraktede feriested. I 1953 bestemte han seg for å ta saken i egne hender. Men først kom han i konflikt med den katolske kirken. Nærmere bestemt mot erkebiskopen i Valencia, Marcelino Olaechea, som truet ham med ekskommunikasjon. Overbevist om hvor viktig bikinien var for Benidorms status som en potensiell turistdestinasjon, ba ordføreren om audiens hos Franco i Palacio del Pardo i Madrid.

Kjørte fra Benidorm til Madrid for å møte diktatoren

Ordfører Zaragoza tok sin grønne Vespa-scooter og la ut på en lang tur fra Benidorm til Madrid. Byen hadde begynt å ta imot titusenvis av solhungrige turister som var fascinert av skikkene i et land som var frosset fast i tiden. Disse besøkene ga viktige økonomiske fordeler, og et forbud mot bikini ville få utlendingene til å ta med seg valutaen sin til andre land med god mat og solrikt klima, som for eksempel Italia. Med dette argumentet overbeviste Zaragoza Franco om å tillate bruk av bikini, og Benidorm ble bekreftet som den mest kosmopolitiske byen i Spania, også takket være den populære internasjonale sangfestivalen som ble innviet i 1959. Pedro Zaragoza tillot bruk av bikini blant badegjestene på Benidorms strender, selv om ikke alle Benidorms innbyggere var for. Noen tok avstand fra den alternative badedrakten, mens andre til og med irettesatte kvinnene som våget å bruke den.

Som en hyllest til bikinien og Benidorm tok filmskaperen Óscar Bernàcer for seg historien i kortfilmen Bikini fra 2014, med Carlos Aceres i rollen som diktatoren. Anekdoten var også en del av de humoristiske vignettene i utstillingen Pedro Zaragoza, liv og virke i vignetter, som Benidorms historiske kulturarv arrangerte i fjor i forbindelse med hundreårsjubileet for den berømte ordførerens fødsel.

I løpet av 1960-tallet begynte bruken av den todelte badedrakten gradvis å bli normalisert, selv om spanske kvinner fortsatt ikke våget å bruke det vågale designet som hadde fått så mye dårlig presse i årevis. Professor Descalzo Lorenzo forklarer det slik: «I disse årene var de fleste som våget å bruke et så skamløst plagg utenlandske kvinner.

Førstehåndsinformasjon forteller oss at det allerede på den tiden og langt inn på 1950-tallet var [moralske] voktere på strendene som minnet oss på at vi måtte kle oss anstendig. På 1960-tallet tok spanjolene litt etter litt i bruk bikinien, særlig blant unge kvinner, men det var først på 1970-tallet at den for alvor gjorde sitt inntog i landet.»

Et av de første spanske klesfirmaene som lanserte en bikinikolleksjon, var Andrés Sardá. Merket ble født på slutten av 1800-tallet som et merke som spesialiserte seg på produksjon av blondesjal, men på 1960-tallet begynte de å produsere undertøy og undertøy, og på 1970-tallet lanserte de sin første badetøykolleksjon, som inkluderte flere bikinier laget av lycra, et uvanlig stoff på den tiden. Nuria Sardá, merkets nåværende kreative direktør, sier: «Reaksjonen var fantastisk. Designene var svært innovative, og kolleksjonens image og budskap var banebrytende. Folk elsket dem.» Sardá bekrefter at «i dag er disse designene fortsatt helt oppdaterte. Det var lette plagg laget i ekstraordinære materialer, med sterke, klare farger.» I 2023 er det å ta på seg bikini en like rutinemessig handling som å smøre seg inn med solkrem i de varme månedene, men det er ikke så lenge siden friheten til å kle seg som man vil ikke engang var oppe til debatt. Og la oss ikke glemme at kvinners frihet til å kle seg som de vil, for ikke å snakke om å bruke bikini, fortsatt er begrenset i store deler av verden.