I Altea har man nå presentert plakaten for årets festival. Årets plakat er malt av Marta Rodriguez. Den viser to kvinner, en kriten og en maurer, begge ser nedover som tegn på respekt og fred, sier Rodriguez.

Årets feiring av Moros y Cristianos blir den første man feirer uten de restriksjoner pandemien har lagt på siste års markeringen.

Det er i slutten av september man i Altea markerer byens viktigste fiesta. Moros y Cristianos (maurere og kristne) markeres fra 21. til 25. september. Berbere, pirater og kristne kjemper om borgen som for anledningen var satt opp på kirkeplassen.

Startet i Alcoy på 1400-tallet

Fiestaen har røtter helt tilbake til 1400-tallet og er en årlig fest som blir feiret i nesten hele Spania. I Altea er dog fiestaen relativt ny og kom hit med emigrasjon fra Alicante-regionens indre byer, spesielt Alcoy, i det de ble deindustrialisert og man flyttet til kysten hvor turismen skapte nye arbeidsplasser.

Religiøs krig

Festens tema er de krisne kongnees erobring av kongedømmene syd på den iberiske halvøya. Kong Ferdinand og Droning Isabel var de som samlet kongedømmene på halvøya til et rike, Spania.

I Altea varer festen fem dager i strekk. De kristne i Altea allierer seg med berberske pirater. Maurerne angriper borgen, og slaget om Altea er i gang på kirkeplassen.

I tillegg til disse simulerte slagene er det opptog om kvelden i hovedgaten i tillegg til konserter og egne arrangment for barna.

Teater

En vakker maurisk kvinne prøver å forhandle med piratkongen som står på borgens terasse. Etter mye roping og skriking, bryter krigen ut på nytt. Og slik går dagene frem til de kristne mottar forsterkninger i form av berbiske pirater. Våpenene fylles igjen med krutt, hele kirkeplassen rister i smellene som følger og røyklegger gatene. Til sludd vinner de kristne og maurerne må forlate borgen. Altea er befridd fra de mauriske okkupantene.

Tradisjon

Lødags kveld er det en lang parade hvor alle penyaer (grupper) presenterte seg utkledd i fargerike kostymer. De mange penyas er enten “kristne” eller “maurere”.Drakter med vertikale striper avslører eieren av drakten som “maurer”. Er drakten uten mønster er eieren “kristen”, men i de senere år har også draktene hatt rom for stor fantasi.

Dansen er også forskjellig. “Muslimenes” dans består i å ta et trinn til venstre, så et trinn til høyre, mens de kristne stamper føttene taktfast i bakken.

Også gjetere, pirater var på plass i paraden som gikk gjennom landsbyen ledet av forskjellige korps. Drager og riddere ser vi også. Gatene var fylt til randen og opptoget sendes direkte på spansk tv. Fiestaen er tydelig populær både blant fastboende og turister.

Selv om fiestaen har historiske referanser er det meste påfunn. Piratene hadde ingen rolle i perioden de kristne erobret denne delen av Spania. Kort fortalt begynte sjømenn i Nord-Afrika å angripe båter og havnebyer langs kysten av Spania etter selv å ha mistet sine handelsskip og havner etter angrep fra det kristne romerriket (1495). Raid på kysten av Spania fortsatte i århundrer, likeså spanjolenes raid på havnebyer i Nord-Afrika. Målet var både kontroll over viktige byer i Algerie som da var en del av det ottomanske riket og å stoppe piratangrepene. I 1784 angrep man hovedstaden i Algerie og i 1732 erobret spanjolene Oran, dog bare for et par uker.

Iberia samles

Den spanske gjenerobringen, La Reconquista, er navnet på perioden etter maurernes ankomst til den iberiske halvøy i det 8. århundret. Det slutter med det siste mauriske kongedømmets fall i Granada i 1492.

800 år med frem og tilbake

De man litt upresist kaller ”gjenerobringen” av Spania er omgitt mange myter. Historien etterlatt seg mange store helter og legender. Den største av dem alle er trolig El Cid Campeador, som også har blitt en Diskey figur med sin egen tegnefilm. Den castillanske adelsmannen fra Burgos erobret Valencia fra maurerne i 1094. Men det varte ikke lenge Valencia falt tilbake i maurernes hender få år etter El Cids erobring. Allerede i 1102, ble byen gjenerobret av muslimske hærføreren Masdali. Det gikk 125 år før Valencia igjen fikk kristent styre.

Maurernes etablering på Iberiske halvøy var raskere og langt mer effektiv enn den kristne erobringen som skulle ta nesten 800 år.

Det er viktig å merke seg at det fantes ingen spansk stat da maurerne ankom. Den spanske riket er et resultat av giftemålet i 1469 mellom Dronning Isabel av Castilla og Kong Ferdinand av Aragon. De slo sammen sine riker og erobret hele halvøya med unntak av Portugal.