9.8 C
Alicante
30.4 C
Málaga
17.9 C
Las Palmas de Gran Canaria

Lengter tilbake til Spania

I april i år skrev Spaniaposten om MS-rammede Roar Sture Aakre som sto i fare for å miste sin leilighet i Altea etter å ha blitt lurt av to norske eiendomsaktører. Det er fortsatt uvisst om han får beholde leiligheten. Men Roar får uansett ikke tilbrakt den kommende vinteren i Spania fordi Lurøy kommune har avslått hans søknad om å få dekket omsorgsutgiftene ved utenlandsopphold.

I april i år skrev Spaniaposten om MS-rammede Roar Sture Aakre som sto i fare for å miste sin leilighet i Altea etter å ha blitt lurt av to norske eiendomsaktører. Det er fortsatt uvisst om han får beholde leiligheten. Men Roar får uansett ikke tilbrakt den kommende vinteren i Spania fordi Lurøy kommune har avslått hans søknad om å få dekket omsorgsutgiftene ved utenlandsopphold.

De siste årene har Roar Sture Aakre fått kommunalt tilskudd til opphold i Spania. Det er det slutt på nå. Roars mor, Solfrid Aakre, fortviler over situasjonen. Hun føler at hun har brukt mesteparten av sin tid på å stange mot byråkratiet etter at Roar ble syk. 

Vanligvis har Roar pleid å oppholde seg rundt syv måneder i året i Spania. Costa Blancas milde klima og et stort sosialt nettverk har medført både mindre smerter og en høyere livskvalitet. Nå frykter han en isolert vintertilværelse hjemme i sokkelleiligheten i morens hus hjemme i Konsvikosen i Lurøy kommune.

Mister personlig assistanse
I tillegg til at Roar Sture Aakre har fått avslag på søknaden om å få dekt omsorgsutgifter mens han oppholder seg i Spania, har Lurøy kommune også vedtatt å frata han B.P.A. – personlig brukerstyrt assistanse på grunn av manglende ressurser.

– Hvordan kan de være så hjerteløse, det er helt ubegripelig. At de tar fra han B.P.A. er nesten enda verre enn at de nekter han omsorgstøtte i Spania. Dette kan vi ikke til å akseptere. Vi har anket og forlangt en ny vurdering av hans helsetilstand, sier Solfrid Aakre.

Hun får støtte fra Norges Handikapforbund som mener at Lurøy kommune skylder familien Aakre en saklig begrunnelse. Det at kommunen ikke får tak i bemanning til stillingen, er ikke brukerens ansvar, ifølge handikappforbundet.

– For kort tid tilbake fikk vi svar fra kommunen at anken var mottatt. De kommer imidlertid ikke til å behandle saken før den 20. november. Da er jo vinteren her oppe allerede godt i gang. Norges Handikapforbund har heldigvis lovet å hjelpe oss hvis vi får avslag på anken, forteller Solfrid.

Brev til helseministeren
I september 2008 var Solfrid Aakre så fortvilet at hun sendte et personlig brev til daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen (AP) hvor hun orienterte om Roars situasjon. Et par måneder senere får hun svar.

Hansen skriver at historien gjør inntrykk på han og at han har forståelse for Roars vanskelige situasjon, men at han som helse- og omsorgsminister ikke har myndighet til å gripe inn i den enkelte kommunes vurderinger og prioriteringer.

Ble nektet ny rullestol
Å tilbringe en vinter hjemme i Nord-Norge er verken lett eller behagelig for rullestollenkede Roar Aakre. Bedre blir det ikke av at Lurøy kommune i lang tid nektet han en rullestol som er tilpasset hans funksjonshemming og som kan brukes ute på vinterstid. I mange år søkte Roar om en ny stol uten å få søknaden innvilget.

Rullestolen han hadde var ikke tilpasset hans spesielle behov og ei heller terrenget den skulle brukes i. Dersom Roar skulle noen steder må han i ambulanse fordi det ikke var mulig å få den med seg i en vanlig bil.

Tidligere i høst tok NRK tak i saken. Etter at Roars historie ble fremstilt i et program på NRK Nordland, sendte Solfrid, i samarbeid med en ergoterapeut, inn en ny søknad om rullestol.

Denne gangen hadde plutselig saksbehandlerne i Lurøy kommune skiftet mening. Søknaden ble innvilget og Roar fikk omsider sin lenge etterlengtede rullestol. Det betyr at hans bevegelsesfrihet er noe bedre. I hvert fall frem til første snøfall.  

  
Tilbys plass på eldresenter
I flere år har Lurøy kommune vært klar over Roars utfordringer uten å foreta seg noe for å gjøre livet lettere for han, forteller en fortvilt Solfrid Aakre.
Etter gjentatte avslåtte søknader om ny rullestol, sendte Solfrid et brev til kommunen og ba om et lass grus for å gjøre veien bedre slik at han kanskje kunne bevege seg utendørs med den gamle stolen.

Som svar fikk han tilbud om en leilighet ved Konsviktunet. Men Roar er under 50 år og har ikke lyst til å flytte inn på et eldresenter. Han vil helst til Spania hvor han har et sosialt nettverk og har mulighet til å bevege seg utendørs.

 – I minst åtte år har kommunen forsøkt å få Roar inn på Konsviktunet eldresenter. Det hadde selvsagt gjort det lettere for dem, fordi da slipper de å reise helt opp til oss for å stelle ham. Men Roars behov må også ivaretas, og han er slett ikke lysten på å havne på Konsviktunet, sier Solfrid.

Snakker daglig om Spania
Hjemme i sokkeleiligheten i Konsvikosen sitter Roar Sture Aakre og lengter til varmere strøk. Etter at han fikk den nye rullestolen forøker han å være ute en tur hver dag. To til tre ganger i uken tar han turen ned til Konsviktunet og spiser middag. Synkende temperaturer og glatte veier er imidlertid i ferd med å begrense mulighetene. 

– Roar er vanligvis en mann med godt humør, men all denne motgangen begynner å tære på, og jeg opplever han nå som lei og deprimert. Hver dag snakker han om Spania og Costa Blanca. Hans eneste ønske er at kommunen skal forandre mening og innvilge omsorgutgifter i utlandet og ikke minst B.P.A .

Uten offentlig hjelp har han ikke økonomisk mulighet til å reise til Spania. Roar er svært pleietrengende og er fullstendig avhengig av personlig assistanse, sier Solfrid Aakre til Spaniaposten.  

Relaterte saker

- Advertisement -