Illeta dels banyets, handelshavn, oppdrett og fiskekonservering fra antikken

Publisert

Det nesten to tusen år gamle anlegg for oppdrett og konservering av fisk på halvøya Illeta dels banyets er ett av de lengst kjente og utgravde arkeologiske områdene i Alicante-provinsen.

Alegget, noen kilometer nord for Alicante vitner og bosetning og industri fra yngre-steinalder, bronsealderen og den iberiske perioden. Anlegget er mest kjent som et strålende eksempel på den avanserte teknologien og ingeniørkunsten som romerne besatt.

Utgravingene startet på 1900-tallet

Oppdagelsen av Illeta dels banyets kan spores tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, da utgravninger avdekket en bemerkelsesverdig funn: et gammelt romersk badhus som stammer fra det 1. århundre e.Kr. Dette badet er en sjeldenhet i seg selv og gir et fascinerende innblikk i den romerske sivilisasjonens fiske-industri.

Illeta dels Banyets er i dag en lang, smal odde med et areal på 10 000 m², hvorav ca. 4 000 m² utgjør det arkeologiske området, med det høyeste punktet 7,8 m over havet. For tiden er man i ferd med å konsolidere de konstruktive strukturene som ble funnet under utgravingene, og å tilrettelegge dem for besøkende.

Bronsealder til Middelalder

Til tross for at området er lite, er det svært viktig på grunn av den brede kulturelle sekvensen. Her er det funnet rester fra bronsealderen, før de som utgjør en iberisk bosetning og restene av en romersk villa, samt islamsk materiale som forteller om sporadisk bosetning i middelalderen. Alt dette viser at Illeta dels Banyets var en viktig handelshavn, der både sjøveiene og innlandsveiene ble dominert.

Løsrevet fra kysten etter et jordskjelv

Den ligger i Campello kommune, ca. 9 km fra Alicante. Det er en eldgammel halvøy som ble løsrevet fra kysten etter et jordskjelv på et uvisst tidspunkt, der den delen som knyttet den til land ble ødelagt og erodert. I 1943 ble den festet til land igjen for å danne en naturlig bølgebryter ved hjelp av dynamitt, noe som ødela en stor del av det som var en slags kirkegår, nekropolen.

Yngre steinalder

De første sporene etter bosetning går tilbake til forhistorisk tid, nærmere bestemt til yngre steinalder, da innbyggerne bodde i ovale hytter som det er bevart rester etter. Senere, i bronsealderen, ble det bygget to store sisterner, som delvis er gravd ut i fjellet, og rundt disse er det funnet begravelser og beboelsesstrukturer. I gravene ble det funnet syler og dolker av metall, armbånd, knotter og knapper av elfenben og noen keramikkbeholdere.

Den iberiske perioden

Det neste nivået tilsvarer den iberiske perioden, fra det 4. og en del av det 3. århundret f.Kr., en periode der det utviklet seg en viktig bosetning, som bare delvis er utgravd. To templer, lagerbygninger og boliger, hvorav noen er av stor arkitektonisk kompleksitet, ligger på hver side av en gate som strekker seg langs hele øya. På grunn av bygningenes særpreg og den rike og varierte bygningsmassen som er funnet, kan denne kjernen tolkes som et emporium, et viktig sted for handelsutveksling. På fastlandet, ved siden av det moderne tårnet, er det funnet et keramikkverksted for produksjon av iberiske amforaer, og flere ovner er gravd ut.

Den romerske perioden

Det høyeste nivået tilsvarer den romerske perioden, mellom det 1. og 2. århundre e.Kr. En romersk villa ble bygget på fundamentet til den forlatte iberiske bosetningen, med et lite bad i tilknytning til den. Svært lite er bevart, selv om det er mulig å skille klart mellom eierens boligområde (pars urbana) og et annet område knyttet til jordbruksaktiviteter (pars rustica). Det er også funnet en svært enkel termisk bygning i et smalt skip, der ovnen, varmestuen, tepidariet og frigidarium-apodyteriet ligger på rekke og rad. Fra denne perioden stammer også restene av noen flåter som er hugget inn i fjellet og forbundet med havet ved hjelp av luker, som tilsvarer fiskeklekkerier.

Fiskekonservering og fiskeoppdrett

En av de viktigste aktivitetene i denne delen av Romerriket var utnyttelse av havets ressurser, nærmere bestemt fiskekonservering og fiskeoppdrett. Flere fiskekonserveringsfabrikker er kjent i provinsen, den viktigste er den i Portus Ilicitanus.

Fiskeoppdrettsanlegg hugget inn i fjellet

Fiskeoppdrettsanleggene i La Illeta dels Banyets er sterkt preget av havets påvirkning. De består av fire sammenhengende bassenger. Det største av dem, som måler 8,7 x 3,10 meter, mottar sjøvann gjennom to kanaler i begge ender, mens de tre andre, mindre bassengene ligger vinkelrett på det største. Kommunikasjonen mellom dem skjer ved hjelp av vertikale riller som er hugget inn i fjellet, og som gjør det lettere å åpne og lukke portene.

Den vakre kystlinjen og det klare vannet rundt øya gjør også stedet ideelt for avslappende båtturer og dykking, hvor man kan oppleve den rike undervannsverdenen som omgir Illeta dels Banyets.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet og følg oss på Facebook!

Flere relaterte nyheter