Erling Folkvord som har vært folkevalgt i Oslo i over 20år,  har nylig gitt ut boken “Vår korrupte hovedstad”. Her har han viet et eget kapittel til saken hvor Oslo kommune har brukt over 30 millioner kroner på en uregulert tomt noen kilometer utenfor sentrum av Altea. Store summer er betalt ut til selskap som ikke eksisterte og utbetalinger av “sorte penger” har blitt kamuflert i regnskapet av kommunens egne folk. “Venner og kjente” ble plassert i sentrale posisjoner og som Folkvord skriver i boka:

– Utvalte enkeltpersonar fekk det som i straffelova blir kalla «en utilbørlig fordel».
Spaniaposten har i en årrekke fulgt miljøet som trolig har skylden for skandalen. En rekke artikler har blitt publisert siden tidlig på 2000-tallet og satt søkelyset på aktivitetene til Per Svensson/FIPE og senere “miljøet” rundt Bærum kommunes sykehjemssatsning. Miljøet som i praksis “kuppet” det som i utgangspunktet kunne ha blitt et godt prosjekt for gamle og syke i Oslo kommune.

Lokalt samarbeide
Arbeidet Spaniaposten har gjort gjennom en årrekke hadde stor verdi for korrupsjonsjeger Folkvord.

– For det første hadde Spaniaposten fulgt med på og dokumentert viktige sider ved det økonomiske og politiske samrøret mellom Per Svensson og Partido Popular helt siden den tiden Svensson var med og la til rette for Bærum sitt sykehjem. Dette gjorde det lettere for meg å forstå i alle fall en del av hva slags karakter dette samrøret hadde. Uten denne informasjonen hadde jeg neppe fått taket på hvordan direktør Clausen i Omsorgsbygg var avgjørende pådriver for å gjenopplive det gamle nettverket Torp-Svensson-Mulet/Ortiz.

Jacito Mulet var byråd for byggesaker og Miguel Oritz var ordfører på tidspunktet prosjektet ble satt i gang og tomtevalget ble tatt. Tor Torp var tidligere prosjektleder for Bærum kommunes satsning i Altea og praktiserte et nært samarbeide med Per Svensson hvis stiftelse FIPE pleide politiske kontakter inn i Partido Popular som finansierte stiftelsen hans i et slags bytte mot at Svensson arbeidet for å skaffe partiet stemmer blant utlendingene på Costa Blanca ifølge mange.

Videre sier Folkvord om samarbeidet med Spaniaposten:

– Jeg fikk også gjennom samtaler med tidligere redaktør i Spaniaposten både viktig informasjon om lokale forhold og praktisk hjelp til å finne fram i både offentlige register og offentlige etater. Mange nordmenn i Altea-området har gitt meg god hjelp, men det var spesielt nyttig å kunne diskutere med en lokalkjent norsk journalist.

Prøvde å stoppe boken
Det var først når Erling Folkvord tok opp saken i Norge at saken “eksploderte” med flere oppslag i TV2 nyhetene og NRK foruten nasjonal presse. Til tross for at over 30 millioner kroner er brukt på i praksis ingenting har ingen ansvarlige egentlig måtte svare for skandalen og pengene som er borte.

Boken om korrupsjon knyttet til Oslo kommune har blitt forsøkt stanset. En av de omtalte i boka fikk sin advokat til å kontakte forlaget for å forsøke å stoppe utgivelsen. Forlaget avviste selvsagt dette.
Også Altea-saken har blitt forsøkt “sensurert” av aktører som ønsket å holde informasjon tilbake fra offentligheten. I 2009, i forkant av publiseringen av en rapport om Oslo-saken, skrev advokat Carmen Sanz, følgende i et brev til Per Morten Johansen, som den gang var eiendomssjef i Oslo kommune.

“Jeg ber deg om å lese gjennom dette og videresende dette til den politiske og administrativ ansvarlig, så PWC blir instruert om å endre rapporten.”

Carmen Sanz ble innleid som Oslo-kommunes advokat/konsulent i Spania. Hun er fortsatt formann i den private foreningen “Det spansk-norske Handelskammeret” som også “anbefalte” henne.

Fikk oppdraget på uregulært vis
PwCs rapport antydet at Carmen Sanz fikk oppdraget for Oslo kommune på uregulært vis fordi det aldri ble lagt ut på anbud og fordi det aldri ble tegnet en formell kontrakt. Minst 2,6 millioner norske kroner har den spanske advokaten fakturert Oslo kommune i forbindelse med sykehjemsprosjektet i Altea. Over 500.000 av disse skal være knyttet til reiseutgifter.

Jan-Egil Clausen var direktør for det kommunale foretaket Omsorgsbygg KF,  som opprinnelige “bemannet” Altea-prosjektet. Han var noen år tidligere eiendomsdirektør i Bærum kommune den gang de bygde sitt sykehjem i Altea. Under byrådets høring om saken i 2010 spurte Spaniaposten Clausen om det noe pussige valget av Sanz som advokat. Hun bor og arbeider primært i Madrid, nesten 400km fra Altea og har lenge hatt et anstrengt forhold til administrasjonen Altea kommune. Per Svensson sier også om Carmen Sanz i et intervju med PwC at hun hadde “liten kompetanse på eiendom” og “Sanz arbeidet meget tregt i Oslo prosjektet”.

Clausen (bildet) begrunnet valget av advokat med at hun snakker norsk og at man i Oslo kommune har så dårlige språkkunnskaper at det var avgjørende. Hun kom også “anbefalt” fra Spansk-Norsk handelskammer fremhevet Clausen. At advokat Carmen Sanz selv er formann i handelskammeret mente eiendomsdirektøren ikke var relevant i den sammenheng.

Millioner til “venner og kjente”
Jan-Egil Clausen, direktør i det kommunale selskapet Omsorgsbygg KF, hentet også inn sin tidligere kollega fra eiendomsavdelingen i Bærum kommune, Thor Torp. Både Clausen og Torp sluttet i Bærum kommune i perioden hvor det foregitt store korrupsjonsavsløringer der. Etter et kort opphold som kolleger i eiendomsselskapet NEAS dukket altså Clausen opp i Oslo kommune hvor han altså igjen sørget for å få med seg sin tidligere kollega fra Bærum-prosjektet i Altea.

Begge hadde arbeidet svært tett, nettopp i Altea, med svenskene i “AXLA Consulting” som fikk utbetalt 5.664.273,- NOK for “prosjektledelse i Spania”. Dette altså lenge før det første spadestikket er satt i jorda. Clausen ga oppdraget til sine tidligere kjente utenom noen vanlig anbudsrunde og selskapet eksisterte ikke en gang når det fikk millionkontrakten og heller ikke da de første pengene ble utbetalt, attestert av nettopp Jan-Egil Clausen.

I boken beskriver Erling Folkvord hvordan byrådet under omtrent hele prosessen har forsøkt å “lure” bystyret. Det hele begynte med et hastevedtak hvor man ga grønt lys for å prosjektet uten at politikerne en gang hadde fått tid til å sette seg inn i saken. Underveis har de ansvarlige byrådene unnlatt å journalføre dokumenter og korrespondanse, nektet journalister og andre innsyn i sakspapirer.

Folkvord skriver også hvordan direktør i Omsorgsbygg KF, Jan-Egil Clausen ” gjorde honorarutbetalingane nærast usynlege i Omsorgsbygg sine rekneskap for både 2005 og 2006.” Dette ved å føre opp kjøpet på en helt annen budsjettpost enn hvor et slikt kjøp hørte hjemme.

Boken “Vår korrupte” hovedstad og Altea-saken viser godt hvordan korrupsjon lever godt i det offentlige Norge. Og kanskje mest graverende av alt, politikernes ønske om å dekke over og pulverisere ethvert ansvar noen av deres kolleger, partifeller eller ikke, måtte ha når det offentliges penger kastes bort på oppblåste kontrakter og prosjekter som ikke fører noe sted.

Les også:

14.07.2011 – Kan få grønt lys med ny ordfører i Altea

Altea: Oslo kommune hadde kjennskap til svarte penger

Sykehjemsprosjektet i Altea granskes av Kommunerevisjonen

Sykehjemsprosjektet i Altea: Dyr granskning