ALTEA: I slutten av september feirer man i Altea byens viktigste festival. Moros y Cristianos (maurere og kristne) går av stabelen 23. til 29. september. Maurere, berbere, pirater og kristne kjempet om borgen som for anledningen var satt opp på kirkeplassen. Fiestaen har røtter helt tilbake til 1400-tallet og er en årlig fest som blir feiret i nesten hele Spania.

Festen er for å minnes kampene mellom de kristne og muslimene som begynte på halvøyen i det 8. århundre. Flere steder langs kysten inkluderer de kampene mot berberiske pirater som pågikk i det 15. 16. og 17. århundre. Regionen Valencia er et mekka for kinaputtfrelste og feiringen av Moros y Cristianos var nok et påskudd for å smelle løs.

Krutt og smell
Turistene som hadde samlet seg på kirkeplassen lørdags formiddag hadde tomlene godt plassert i ørene. Etthvert ble de slitne i armene og rullet kleenex-tørkepapir i baller for å isolere øregangene.
Ørepropper er en selvfølge for å overvære en fiesta i regionen.

I Altea varer festen fem dager i strekk. De kristne allierer seg med berberske pirater. Maurerne angriper borgen, og slaget om Altea er i gang.

En vakker maurisk kvinne prøver å forhandle med piratkongen som står på borgens terasse. Etter mye roping og skriking, bryter krigen ut på nytt. Og slik går dagene frem til de kristne mottar forsterkninger i form av berbiske pirater. Våpenene fylles igjen med krutt, hele kirkeplassen rister i smellene som følger og røyklegger gatene. Til sludd vinner de kristne og maurerne må forlate borgen. Altea er befridd fra de mauriske okkupantene.

Sterke tradisjonelle røtter
Lødags kveld var det en lang parade hvor alle penyaer (grupper) presenterte seg utkledd i vakre muslimske og kristne kostymer. En penya kan være “kristen” eller “maurisk”. Man kan se på drakten hva de er. Drakter med vertikale striper avslører eieren av drakten som “maurer”. Er drakten uten mønster er eieren “kristen”, men i de senere år har også draktene hatt rom for stor fantasi.

Dansen er også forskjellig. “Muslimenes” dans består i å ta et trinn til venstre, så et trinn til høyre, mens de kristne stamper føttene taktfast i bakken.
Også gjetere og pirater var på plass i paraden som gikk gjennom landsbyen ledet av forskjellige små korps. Gatene var fylt til randen av fiestaen som er tydelig populær både blant fastboende og turister.

Fiestaen er unik i sin sjanger nettopp fordi den forteller en viktig del av Spanias historie og fordi den har sterke tradisjonelle røtter.
I Altea blir fiestaen Moros y Cristianos alltid feiret mellom den siste uken i september og den første uken av oktober.

Gjenerobringen av “Iberia”
Den spanske gjenerobringen, La Reconquista, er navnet på perioden etter maurernes ankomst til den iberiske halvøy i det 8. århundret, og som ender med det det siste mauriske kongedømmets fall i Granada i 1492. Etter de “kristnes” innvasjon norfra.

Den kristne gjenerobringen av Spania har er omgitt av myter og har etterlatt seg mange store helter i spansk historie. Den største av dem alle er trolig El Cid Campeador, den castillanske adelsmannen fra Burgos som erobret Valencia tilbake fra maurerne i 1094.

Den mauriske invasjonen av den Iberiske halvøy var raskere og langt mer effektiv enn den kristne tilbakeerobringen som skulle vare i nesten 800 år. Den gikk i rykk og napp. For eksempel falt Valencia tilbake i maurernes hender allerede i 1102, da byen ble erobret av muslimske hærføreren Masdali. Det gikk så 125 år før Valencia igjen fikk kristent styre.

DEL

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

15 + = 16