Kuppforsøket i 1981- Var kongen med på planen?

Publisert

Den 23. februar 1981 ble Spania rystet av en dramatisk hendelse som skulle prege nasjonen i lang tid fremover. Bevæpnede militære stormet Kongressen i Madrid med krav om at nasjonalforsamlingen skulle oppløses. Kuppforsøket ble slått tilbake og flere personer ble dømt. Men et spørsmål forblir ubesvart: Hvem stod egentlig bak opprøret? Få ble dømt i etterkant og de dømte kunne umulig ha trodd de skulle lyktes om det virkelig bare var de som sto bak.

Den 23. februar 1981 ble Spania rystet av en dramatisk hendelse som skulle prege nasjonen i lang tid fremover. Bevæpnede militære stormet Kongressen i Madrid med krav om at nasjonalforsamlingen skulle oppløses. Kuppforsøket ble slått tilbake og flere personer ble dømt. Men et spørsmål forblir ubesvart: Hvem stod egentlig bak opprøret?

Den bevæpnede oberstløytnanten Antonio Tejero som inntar podiet i den spanske kongressen er blitt selve bildet på kuppforsøket i Spania. Bak bildet skjuler det seg imidlertid en mindre kjent historie, en historie som den dag i dag preges av ubesvarte spørsmål og motstridene utsagn om hvem som var kuppets egentlige bakmenn.

Var oberstløytnant Tejero og de andre gisseltakerne i Kongressen alene om kuppforsøket eller handlet de på ordre fra høytstående personer innen militære? Hvem var i så fall disse og hvilke kontakter hadde de til politikere og andre personer i den spanske makteliten?

Forskjellige teorier verserer, fra de mer troverdige til store konspirasjonsteorier der Kong Juan Carlos I påstås å ha stått bak det hele og brukte kuppforsøket som skalkeskjul for å styrke sin egen posisjon i et konstitusjonelt monarki som ennå ikke hadde rukket å slå rot i den spanske folkesjelen.

Kuppforsøket i 1981
Etter diktator Francisco Francos død i 1975 startet Spania overgangen til demokrati. I 1977 kunne folket delta i det første frie valget på over førti år. De fleste feiret begivenheten, men ikke alle fra det gamle regimet var fornøyd med endringene. Foruten stor politisk uro og maktkamp var landet på vei inn i alvorlige økonomiske krisetider. Samtidig virket ETAs mange terroraksjoner destabiliserende. I tillegg hadde flere av landets militære ledere aldri forsonet seg med det gamle regimets fall og ville tilbake til de ordnede formene under Franco-tiden.

Den 23. februar 1981 midt i en turbulent periode med regjeringskrise, der daværende statsminister Adolfo Suárez hadde annonsert sin avgang, stormet en gruppe på rundt to hundre bevæpnede menn fra Guardia Civil nasjonalforsamlingen i Madrid.

Mannen som ledet soldatene var oberstløytnant Antonio Tejero. Han stilte seg på podiet i kongressalen og avfyrte de berømte varselskuddene det ennå finnes hull etter i taket og krevde at nasjonalforsamlingen måtte oppløses.

Aksjonen virket koordinert og det ble antatt at den måtte ha en viss støtte av andre personer i og utenfor militære. Men der stopper også den eksakte kunnskapen om hva som egentlig skjedde.

Stridsvogner rullet ut flere steder. Blant annet i Valencia ble de plassert midt i byens hovedgater. Bildet er i Gran Via.

Statskuppet ble avverget, en bragd daværende konge av Spania Juan Carlos I har fått mye av æren for og som gjorde ham til en populære konge selv blant republikanere.

Etter å ha fått kjennskap til situasjonen skal kongen ha kontaktet flere ledere i militæret og forsøkt å sikre seg støtte mot kuppmakerne.

Generaler fra flere av landets regioner skal umiddelbart ha erklært sin lojalitet til kongen og den nye konstitusjonen, men langt fra alle.

Bare en av de militære lederne skal uforbeholdent ha stilt seg på kuppmakernes side, generalløytnant Jaime Milans del Bosch i Valencia. Flere generaler valgte imidlertid å avvente situasjonen. Enkeltes lojalitet til kongen ble betinget av beslutninger tatt i andre regioner.

På tross av manglende støtte fra flere regioner, gikk Juan Carlos I ut i en tv-sendt tale og avviste kuppforsøket.

I talen som ble sendt om morgenen den 24. februar stilte kongen i militæruniform med beskjed til det spanske folk om at han ikke støttet kuppmakerne. Som øverste leder av forsvaret ba han om orden i rekkene blant landets militære ledere og ba om at de som støttet kuppet skulle fratas sin militære myndighet.

Talen regnes for å ha markert slutten på kuppforsøket. Få timer senere ble operasjonen avviklet i Kongressen og Tejero arrestert.

Deretter startet prosessen med å få klarhet i hvem som hadde stått bak det hele. Alle som hadde samarbeidet med kuppmakerne risikerte lange fengselsstraffer, noe landets militære ledere visste.

Hvem stod bak statskuppet i Spania?

Bare noe få høytstående personer i militære hadde åpent støttet operasjonen. En av dem var generalløytnant Jaime Milans del Bosch, øverste leder for Valencia-regionens regimenter.

Milans del Bosch hadde kort tid etter kuppmakernes inntreden i nasjonalforsamlingen gått ut og velsignet operasjon. Han hadde kalt den en legitim aksjon og begrunnet det med at Spania, på grunn av den politiske situasjonen i landet befant seg i, var i en unntakstilstand. Han beordret samtidig sine tropper til kamp og lot militære kjøretøyer og tanks rulle ut i Valencias gater.

Valencia-generalen er i ettertid blitt regnet som en av bakmennene. Men var han mannen Tejero hadde ventet på i Kongressen?

Alfonso Armada – genralen som stod kongen nær

En annen som er blitt tillagt rollen som arkitekten bak kuppet er general Alfonso Armada Comyn. I likhet med Milans del Bosch ble ha dømt for å ha stått på kuppmakernes side.

Bare uker før stormingen av Kongressen var Armada blitt utnevnt til nestkommanderende for den spanske hæren av regjeringen og var en av kongens fortrolige innen forsvaret.

I likhet med andre militære ledere skal han ha vært misfornøyd med den politiske situasjonen og ønsket i følge enkelte kilder en kontrollert maktovertagelse av typen den franske generalen de Gaulle hadde hatt i Frankrike i 1958.

Målet til Armada skal med andre ord ikke ha vært å ende monarkiet eller demokratiet, men å erstatte det med en ny regjering med Juan Carlos fremdeles ved tronen.

Da kuppforsøket var underveis skal Armada i følge denne teorien ha villet utnytte situasjonen og tilby kong Juan Carlos et kompromiss som skulle redde kongens posisjon og der han selv skulle utnevnes til regjeringssjef.

Etter å ha fått til en avtale med kongen skulle han reise til Kongressen og presentere sitt forløsende forslag og overtale Tejero og de andre kuppmakerne.

Juan Carlos nærmeste medarbeidere skal imidlertid ha nektet Armada å snakke med kongen. Han stilte likevel opp i Kongressen i Madrid for å presenter sin plan, men ble da avvist at Tejero. Oberstløytnanten som holdt de folkevalgte gissel ville vente på nye meldinger fra militære ledere i Spania i håp om at støtten til kuppet skulle tilta.

Alfonso Armada selv hevdet imidlertid sin uskyld helt frem til det siste. Under et intervju i 2011 i forbindelse med 30-årsdagen for kuppet mente Armada at han alltid hadde vært lojal til kongen og aldri hadde hatt noe med kuppforsøket å gjøre. Forklaring på møtet i Kongressen, var at han ville mekle mellom kuppmakerne og regjeringen og forhindre at folk kom til skade.

Usannsynlig at Tejero handlet alene
Hva som var målet med aksjonen til oberstløytnant Tejero i Kongressen er uklart. Det regnes imidlertid som usannsynlig at han handlet alene.

Enkelte har pekt ut Milans del Bosch som den tiltenkte maktovertageren. Han hadde selv uttalt at kuppet var riktig og gitt sin uforbeholdne støtte til aksjonen. Dersom denne teorien er riktig var aksjonen et rent militærkupp der Valencia-generalen ville gjøre slutt på det nye demokratiet etter Franco og utnytte det politiske vakuumet til å overta makten.

Andre har ment at Alfonso Armada var den som egentlig styrte det hele. I følge denne teorien var kuppet ikke et reelt militærkupp, men en iscenesatt handling som skulle skape en politisk krisetilstand der den høyt respekterte generalen skulle tre frem som løsningen og redde landet fra et nytt militærregime.

Han skulle troppe opp i Kongressen, snakke Tejero til fornuft og tilby sitt kongestøttede alternativ til regjering, et styre som skulle bestå av politikere fra forskjellige partier og med seg selv som statsminister.

Kongen stod bak kuppforsøket
Ut av resonnementet knyttet til Armadas rolle er det imidlertid også kommet andre og mer sensasjonelle teorier. En av de mest kontroversielle er presentert av tidligere oberst Amadeo Martínez Inglés.

Kong Carlos kunne stå frem som Spanias redningsmann etter det mislykkede kuppet. Nylig frigitte dokumenter viser at spanjolene ville ha stemt for en republikk om det hadde blitt avstemning om hva statsform Spania skulle ha etter Francos død.

Den 80 år gamle militærlederen og republikaneren mener kongen selv stod bak kuppet. Nylig skrev han et brev til den spanske riksadvokaten, der han gjør rede for sine teorier og krever at den nå abdiserte kong Juan Carlos etterforskes for det som skjedde den skjebnesvangre dagen i 1981.

I brevet som er publisert i den republikanske avisen Eco Republicano hevder Martínez at Juan Carlos ikke bare kjente til kuppforsøket, men også var mannen som planla det.

Martínez som i 2013 ble dømt for hatytringer mot kongen og kongehuset mener hele kuppforsøket var regissert av kongen og et utvalg generaler, blant annet tidligere nevnte Alfonso Armada Comyn.

Hva var så kongens motivasjon for et fiktivt statskupp mot seg selv? Vel, i følge den pensjonerte obersten skal de usikre politiske tidene i det nye demokratiet i Spania ha gjort at kongen fryktet for sin posisjon.

Teorien følger med andre ord det samme resonnementet som knyttes til Armadas rolle, men plasserer kongen på kuppmakernes side.

Ved å iscenesette et statskupp ville kongen kunne fremtvinge en situasjonen der en ny monarkivennlig regjering, med Armada i spissen og ham selv som konge, skulle fremtre som løsningen på en desperat situasjon for Spania.

Slik skulle Kong Juan Carlos I beholde tronen, samtidig som han holdt den opprørske og Franco-lojale delen av militæret unna makten.

Hva som eventuelt finnes av sannhet i denne teorien skal være usagt. Det hører imidlertid til historien at mannen som står bak de oppsiktsvekkende beskyldningene også står bak en en lang rekke kontroversielle uttalelser og handlinger.

Når det gjelder Juan Carlos har han ikke bare gitt ham skylden for å stå bak et fiktivt statskupp, men han har også prøvd å få ham etterforsket for skyteulykken fra hans ungdom der hans yngre bror skal ha omkommet som følge av et vådeskudd.

I 2013 ble han dømt for å ha hetset kongen i en artikkel der han blant annet kalte ham ”den siste representant i Spania for en gjeng fylliker, horekunder, idioter, hjerneløse, jævler, nymfomane, løsgjengere”. I samme artikkel beskyldte han også monarken for å stå bak ”folkemord”.

Hvem ble dømt?

Arbeidet med å indentifisert kuppmakerne fra 23-F endte til slutt med domfellelse av rundt tretti personer innen militære og Guardia Civil.

Tre personer fikk dom på 30 års fengsel; Alfonso Armada Comyn, Jaime Milans del Bosch og oberstløytnant Antonio Tejero Molina.

Sistnevnte person som i dag er 84 år slapp ut av fengsel i 1996. Han var da den siste av de dømte til å settes fri og hadde sonet 15 av de 30 årene.

En avtale ble inngått om at alle militære med lavere rang enn løytnant skulle slippe straff. Inngående etterforskning av sivile personer som kunne ha hatt med kuppforsøket å gjøre skal aldri ha blitt gjennomført.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet og følg oss på Facebook!

Flere relaterte nyheter