På Orihuela Costa finner vi en ekte oppfinner. Norske Roger Snarli (73) fyller nå 50 år som oppfinner, gründer og idémaker. Nå har han startet et firma i Spania, Polyfront S.L. og satser for fullt. – Mitt liv har vært som å sitte på brygga og fiske. Noen ganger er det ikke antydning til napp, og noen ganger blir det storfisk og penger på konto, sier Snarli.

Stil og atmosfære
Snarli startet bedrift i Thorvald Meyers gate i Oslo. Nederst i gaten lå hans blyglass, foto, dør- og tapet-virksomhet, og i 1977 var han i magasinet Byggenytt presentert som Norges ledende blyglass-spesialist.

På denne tiden hadde han fire forretninger i hovedstaden som leverte blyglass til bedrifter og hjem.
Snarlis spesialitet var et glass som ble kalt blythermo. På slutten av 70-tallet ville alle dekorere vinduer og hjem med blyglasset, som skulle vise seg å være et dekorativt og billig.
I sin annonse fra 70-tallet står det skrevet at ”Det blir stil og atmosfære med blyglass. Mulighetene er mange. Velg i mønstre og glasstyper.”

Oppturer og nedturer
Snarli har hatt både oppturer og nedturer i løpet av karrieren.
Da han bodde i Portugal jobbet han med å finne opp nye spill.
– Selv har jeg ingen interesse for spill, men de portugisiske avisene falt pladask for ideen, sier Snarli som forklarer at det egentlig ikke gikk så bra.

– I Portugal ble jeg rundlurt. Jeg forhandlet lenge med investorer som jeg ville ha med på teamet, men de forklarte at de manglet finansiering og kunne ikke være med. Åtte måneder senere fant jeg spillene mine på et supermarked i Lisboa. Sånn er det, og man må bare gå videre, sier Snarli.

Han har laget billige trygghetsalarmer og gjennomsiktige rullegardiner av polykarbonat brukt til å sikre butikker.
– I det nye firmaet mitt lager jeg et tilsvarende produkt med polykarbonat, men som er billigere i produksjon. Dette produktet er både bedre og billigere, sier Snarli som forklarer at spanjolene, italienerne og portugiserne er flinke til å sikre hjemmene sine, og de tenker på sikkerhet allerede før de bygger huset.
– I løpet av årenes løp har det gått både opp og ned, men jeg har vært heldig som har klart å selge mange ideer og patenter til industrien og private investorer, sier Snarli.

I firmaet Pianostudio var han manager for sin kone Larissa Yvonne Snarli. De drev først virksomheten i åtte år sammen i Oslo, før de flyttet til Spania og fortsatte i Orihuela.

Hans kone døde av kreft i 2009.
– I min sorg etter min kone Larissas død, har jeg lært mye om å leve. Mitt gamle ordtak har fått en ny mening. ”Livet er som en iskrem. Spis den før den smelter.”

En krevende jobb
– Selv om man får en god forretningsidé er det mye hardt arbeid som må til. Det går fort et eller to år før man ser fortjeneste. Dette har de fleste ikke økonomi til å vente på, sier Snarli som kan fortelle at han selv har vært innom mange småjobber når ideene har vært under utvikling.

– Jeg har jobbet som selger, frilansfotograf for avisen Morgenbladet, drosjesjåfør, sjåførlærer og yrkesveileder for Teknisk Institutt i København, sier Snarli og forklarer at det å være oppfinner er en krevende jobb.

– For å bli oppfinner må man være nysgjerrig og ha stor tro på seg selv. Jeg tror alltid at jeg har kommet opp med noe nytt og genialt, men ofte viser det seg at ideen allerede eksisterer, men at den ikke er satt ut i livet grunnet mangel på investorer. Er man oppfinner så er det vel og bra, men man må også kunne selge produktet sitt for å få tak i investorer som vil satse på ideen din. Det er den vanskelige delen av jobben, sier Snarli.
Oppfinnerne er nemlig livredde for at noen skal snappe opp ideene, og derfor presenterer de prosjektet for fremtidige investorer, uten å røpe for mye.

For å unngå at noen stjeler ideene, søker oppfinnerne om patent på oppfinnelsene. Dette er en svært kostbar og langvarig prosess, og det kan ta opptil tre år før papirene er i orden.
– Mitt råd til de som vil bli oppfinnere, er å finne opp noe i en bransje de allerede kjenner godt. Da er sjansene større for å lykkes. Jeg har startet en rekke firmaer basert på mine egne ideer, men jeg er ikke en driver, sier Snarli som selger firmaene så snart de går med overskudd.

– Jeg bruker deretter fortjenesten på å lage nye ideer jeg kanskje aldri får tid til å gjøre noe med. Jeg er tross alt blitt 73 år nå, og dersom helsen holder, vil jeg bruke de neste to eller tre årene fremover til å opparbeide mitt nye firma Polyfront S.L. Deretter vil jeg trolig selge meg ut, sier Snarli.