En historisk viktig seier. Slik omtaler miljøvernere rivingen av 214 leiligheter som ble ulovlig satt opp i et naturområde i Cantabria i Nord-Spania. Husene skulle aldri vært bygget, men er et eksempel på hvordan lokalpolitikere i kommuner rundt omkring i Spania lot seg friste av eiendomsspekulasjon på 1990- og 2000-tallet. I følge organisasjonen for berørte huseiere finnes det rundt 600.000 eiendommer i Spania som har dom på seg og skal rives.

Husene i Cantabria ble bygget ved fjellet Alto del Cuco i Piélagos i 2004. Avisen El País forteller hvordan kommunen som den gang var ledet av Partido Popular godkjente byggingen i strid med alle utredninger.

395 leiligheter skulle settes opp. Tilsutt ble 214 bygget. Praktisk talt halve fjellet forsvant, ødelagt av et boligområde som aldri ble tatt i bruk. I 2012 ble det gitt endelig dom på riving fra høyesterett. I rettens beslutning heter det at kommunen anses som ene og alene ansvarlig for den ulovlige utbyggingen.

Fordi husene ikke var bebodd var rivingen i Piélagos enklere å gjennomføre. Slik er det ikke i mange andre saker.

Noe av problemet med hus som skal rives er nettopp at de tilhører familier som har bodd der i mange år og som i dag lever i uvisshet. Det vet ikke om, eller når, huset skal rives.

Domstoler og offentlige administasjoner er blitt en arena for kamp om retten til å beholde hjemmet versus miljø- og naturverninteresser. Familiene som bor i husene var gjerne i god tro da de kjøpte eiendommen, men er blitt ofre for lokalpolitikeres eiendomsspekulasjon på 1990- og 2000-tallet.

I følge organisasjonen for huseiere som er berørt av slike saker, Asociación de Maltratados por la Administración (AMA), finnes det rundt 600.000 eiendommer i Spania der det er gitt dom for riving.

I tillegg til de personlige tragediene, er den ulovlige utbyggingen et stort økonomisk problem. Konstandene forbundet med riving er ofte for store til at kommunen der eiendommene befinner seg har budsjett til å gjennomføre rivingen. Dermed er man avhenig av at region eller stat også engasjerer seg.

Rivingen i Cantabria kommer etter at den kantabriske naturvernorganisasjonen Asociación para la Defensa de los Recursos Naturales de Cantabria (ARCA) vant saken i høyesterett i 2012. Etter det har det tatt fire år før man har fått løst finansiering av rivingen, en kostnad på 3,7 millioner euro som deles av kommunen i Piélagos og regionsadministrasjonen i Cantabria. ARCA omtaler rivingen som historisk.

Les også: Endelig dom mot monsterhotell