Spanskekongen Felipe VI har gjort endringer i agendaen for å kunne følge tettere regjeringens ekstraordinære tiltak mot uavhengighetsprosessen i Catalonia. Tirsdag 10. november hadde kongen et møte med landets statsminister Mariano Rajoy (PP) for å diskutere situasjonen. I en kort kommentar dagen etter møtet betegnet han situasjonen som «vanskelige dager» for Spania. Kongen har tidligere frarådet regionspresidenten i Catalonia, Artur Mas, mot å bryte loven og har betegnet den pågående prosessen for løsrivelse som «umulig å anerkjenne».

Felipe VI har siden han tok over som konge etter sin far Juan Carlos vært klar på at han ønsker et samlet Spania. Under innsettelsestalen den 19. juni i fjor sa den nye kongen at landets historie var viktig men at han ville se frem i tid og ta fatt på utfordringene landet stod overfor. En av disse er å holde regionene samlet, noe både Catalonia og Baskerland har utfordret siden lenge før landets demokratisering. Han fremhevet at Spania var et allsidig land, men så på dette som en styrke og ikke en trussel mot monarkiet og den spanske stat.

Den nye uttalelsen om at Spania befinner seg inne i vanskelig periode kommer i forbindelse med at det katalanske parlamentet mandag 9. november vedtok en erklæring om uavhengighet fra Spania. Erklæringen baner vei for regionens løsrivelse fra Spania og ble vedtatt med med 72 mot 63 stemmer.

Spanias statsminister Mariano Rajoy fra det konservative Partido Popular har gitt beskjed om at prosessen vil bli stoppet og at rettslige skritt allerede er tatt for å ansvarliggjøre de katalanske politikerne som står bak initiativet.

Kritikk av Rajoy
Selv er Rajoy lenge blitt kritisert for ikke å ta katalanerne på alvor og for ikke å gå i dialog om en mellomløsning. Det er blant annet kommet flere forslag fra opposisjonspartiene på venstresiden om alternative løsninger, blant annet fra PSOE. Sistnevnte parti er også offisielt imot uavhengighet foreslo, men har i motsetning til Rajoy og PP vist vilje til gå i dialog med de katalanske uavhengighetspartiene om alternative løsninger.

Allerede for to år siden da den nye uavhengighetskampen var i startfasen, foreslo PSOE at den spanske grunnloven skulle endres slik at Catalonia kunne tildeles mer autonomi. Det ble argumentert med at landet allerede fungerte som en føderasjon av stater og at grunnloven derfor burde reflektere dette. Partido Populars partileder har imidlertid i stedet valgt å legge seg på den harde linjen der prosessen for avhengighet skal stoppes med makt.

Det eneste argumentet han har presentert mot uavhengighetsprosessen er at den er «ulovlig» og «i strid med grunnloven», advarsler som er blitt gjentatt så mange ganger at de har begynt å miste betydning og slagkraft.

Veien tilbake til dialog virker nå vanskelig, hvis ikke umulig for regjeringspartiet. Statsministerens advarsler er for lengst byttet ut med trusler om maktbruk og avskjedigelser av folkevalgte. Dersom Madrid tvinger Catalonias president, regjering og parlamentspresident til å gå, slik han har truet med, vil det etter alt å dømme skape sterke reaksjoner hos katalanerne – ikke minst hos den delen av befolkningen som støtter prosessen for løsrivelse. Hva statsminister Rajoy velger å foreta seg i de nærmeste dagene vil kunne bli avgjørene for utviklingen.