En spansk domstol ser på muligheten for å åpne massegraven ved det omstridte monumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid. Etterkommere av to brødre som ble henrettet av fascistene under krigen har fremsatt et krav om at graven åpnes, en massegrav der det ligger over tretti tusen ofre fra begge sider i krigen. Dersom familien får medhold i retten, blir det første gang graven åpnes. Stedet ble laget som et minnemerke over de falne i den spanske borgerkrigen, bygget på ordre av tidligere diktator Francisco Franco som selv ligger begravet i kirken på stedet.

Kravet om å få åpne massegraven i Valle de los Caidos (De falnes dal) er presentert underretten i El Escorial der monumentet ligger. Det skal være barnebarnet til det ene av de to ofrene og en annen slekting som har fremsatt forespørselen.

Barnebarnet, kvinnen Purificación Lapeña Garrido, forteller til avisen El País at bestefaren Manuel Lapeña som var veterinær og hans lillebror Antonio som var smed ble fengslet og henrettet under starten av Den spanske borgerkrigen (1936-1939). De to brødrene skal ha vært med på å stifte den anarkistiske fagorganisasjonen i CNTs avdeling i hjemdistriktet Calatayud (Zaragoza).

I følge barnebarnet Lapeña ble bestefaren hentet fra fengselet av medlemmer av fascistpartiet Falange Española, henrettet og deretter gravlagt i en lokal massegrav. Lillebroren klarte først å rømme, men skal ha meldt seg til politiet på et senere tidspunkt og lidt samme skjebne.

I 1959, samme år som minnesmerket ble innviet, gjennomførte Franco-regimet en overføring av ofre fra en rekke massegraver rundt omkring i landet til gravmonumentet i De falnes dal. De to brødrene skal ha ligget i en av gravene som ble flyttet.

Titusener av ofre fra begge sider i borgerkrigen ligger gravlagt ved monumentet. Barnebarnet skal imidlertid ha lagt frem dokumentasjon fra hjemstedet Calatayud som inneholder en konkret angivelse av hvor de to familiemedlemmene befinner seg. Disse opplysningene skal ikke være bestridt av retten.

I kravet som er presentert for domstolen ber familien om at graven fra Calatayud åpnes og at levningene etter de avdøde DNA-testes slik at de to brødrene kan identifiseres, flyttes og gis en verdig begravelse i hjembygda.

Barnebarnet til eldstebroren krever i tillegg at historien om de to ofrene gjenopprettes og at offisielle registre endres slik at det fremgår at de ikke var forbrytere men snarer ble henrettet for sine politiske overbevisninger.

Mange av Spanias massegraver er de siste årene blitt åpnet for at gjenlevende etter ofre fra krigen skal få anledning til å identifisere familiemedlemmer og gi dem en verdig begravelse. Dersom graven ved De falnes dal blir åpnet, vil det være første gang for dette monumentet.

Avhørene av de pårørende som nylig er gjort i retten i El Escorial skal har gitt grunn til forhåpninger. De pårørendes advokat Eduardo Ranz sier i en uttalelse at dommeren var villig til å lytte til familiens fortellinger, men skal ha kommet med en betingelse for åpningen av graven. De gjenlevende har fått tretti dager på seg til å legge frem et dokument som bekrefter at massegravene på hjemstedet i Calatayud er tomme, slik de har påstått i retten. Dersom familien kan bevise dette, vil retten etter alt å dømme gå videre i prosessen med å gi godkjennelse til åpning av graven i De falnes dal.

I følge advokat Ranz handler dette om å gi et familiemedlem rett til å få gravlagt bestefaren der hun vil. Dette bør staten betale for, mener han, fordi offisielt er det de som er ansvarlige både for henrettelsen av de to familiemedlemmene og for flyttingen av levningene til De falnes dal.

Det antas at det i dag ligger mer enn 33.000 døde fra begge sider i borgerkrigen gravlagt ved monumentet.Stedet er imidertid omstridt fordi avdøde diktator Francisco Franco også er gravlagt der. Han ble flyttet dit etter sin død i 1975 og ligger nedfelt i kirkegulvet i basilikaen på stedet, monumentets midtpunkt. Der ligger også levningene etter José Antonio Primo de Rivera (1903-1936), stifteren av det fascistpartiet Falange Española. En politisk prosess for å få Franco fjernet fra monumentet har pågått i mange år, men ble lagt på is da Mariano Rajoy og Partido Popular overtok regjeringen i Spania i slutten av 2011.