Den 6. desember er det fiesta i hele Spania. Da feires Grunnloven, som bekrefter den endelige overgangen fra diktatur og demokrati. Det var i 1978, etter diktator Francisco Francos død, at spanjolene endelig fikk utarbeidet og godkjent den grunnloven som gjelder i dag.

Spanjolene omtaler gjerne grunnloven som selve nøkkelen til dagens parlamentariske demokrati. Den er selve symbolet på skillet mellom nesten 40 år med totalitært styre og et styre med frihet og demokrati.

En omfattende grunnlov
Grunnloven består av 169 artikler som definerer alle fundamentale og offentlige rettigheter, den sosialøkonomiske modellen, samt oppdelingen av det spanske territoriet.

For å få grunnloven i havn var det nødvendig med en avtale mellom alle politiske partier.
Etter valget i 1977 ble det opprettet en kommisjon som fikk ansvaret for å utarbeide en ny grunnlov. Denne skulle være i overensstemmelse med samtiden og de store endringene som pågikk i Spania.

Utkastet ble godkjent av nasjonalforsamlingen den 31. oktober 1978, men for at grunnloven skulle kunne kalles gyldig måtte også flertallet i folket, ”mannen i gata”, si seg enig i innholdet.

Folkeavstemningen fant sted nettopp den 6. desember 1978, og grunnloven ble godkjent over 87 prosent av stemmene.

Ingen storslått feiring
Fra da av ble 6. desember offisiell helligdag over hele Spania. Men bortsett fra den offisielle fridagen, har de fleste familier ingen stor markering av dagen. Folk kler seg verken i nasjonaldrakter, eller drar fram flagget, slik det gjøres 17. mai i Norge.

Tiden etter diktaturet har vært den lengste epoken med frihet, politisk stabilitet og økonomisk fremgang i spansk historie. Grunnlovens rettigheter og verdier, har bidratt til at Spania på kort tid gikk fra å være isolert, tilbakesatt og reaksjonært, til å bli et utviklet, moderne land som er respektert i Europa, så vel som i resten av verden.

Av redaksjonen