Spania er flere ganger blitt kritisert av FN for ikke å ta et ordentlig oppgjør med fortiden. Arbeidet med å finne forsvunne personer fra borgerkrigen og Franco-diktaturet går for sakte mener organisasjonen. Under Partido Popular er statlige bevilgninger redusert til null. Nedgangstider og partiets forankring i det gamle regimet har gjort at arbeidet ikke prioriteres. Innsats fra frivillige og private donasjoner holder imidlertid liv i prosessen. Nylig ble en av de mange tusen sakene oppklart ved hjelp av midler fra en norsk velgjører.

Man regner med at rundt 140.000 mennesker i Spania ble bortført og drept av Francos menn under borgerkrigen og det påfølgende regimet. Oppklaringsgraden på slike saker er foreløpig dyster statistikk. I følge flere rapporter er Spania nummer to i verden på listen over land der færrest ofre for bortføring og drap er blitt gravet opp og identifisert. Bare Kambodsja har en dårligere statistikk.

Regjeringspartiet Partido Popular har ikke villet prioritere arbeidet. Med begrunnelse i nedgangstider og innsparinger har partiet de siste årene fjernet støtten til prosjektene.

Allerede i opptakten til det forrige valget lovet den gang leder av opposisjonen Mariano Rajoy (PP) at det ikke ville bli gitt en eneste euro av offentlige midler til å følge opp PSOEs historieminnelov fra 2007.

Etter at PP tok over regjeringsmakten i slutten av 2011 og Rajoy ble landets statsminister ble budsjettet fra den forrige regjeringen kuttet med 60 prosent. PSOE og regjeringen Zapatero hadde satt av 6,5 millioner euro til formålet for 2012, bevilgninger som PP reduserte til 2,5 millioner euro. Året etter var beløpet null og posten ble fjernet fra statsbudsjettet. I 2012 ble også kontoret som ga hjelp til familiene stengt.

Vil ikke åpne massegraver

At regjeringen får kritikk fra FN for ikke å gjøre noe, ser foreløpig ikke ut til å ha gjort noen nevneverdig forskjell. Som avisen El País skriver «å åpne massegraver etter krigen og diktaturet står ikke på regjeringens agenda».

Partiet har hele tiden vært motstander av at gravene fra Franco-tiden skal åpnes. Begrunnelsen har vært at slike prosjekter bare gjør vondt verre. PP følger et kjent mønster og unngår konsekvent vanskelige temaer om borgerkrig og diktatur. Samtidig har partiet en fortid med forankring i det gamle regimet som det er vanskelig å komme rundt. Partido Popular startet som en sammenslåing av syv mindre partier, alle ledet av forskjellige ministere fra det gamle regimet.

Samtidig har den spanske loven om amnesti fra 1977 stått i veien for etterforskning av mange saker. Loven som ga amnesti til alle handlinger som ble gjort før 1976 skulle forhindre at det oppstod problemer under overgangen til demokrati. Politiske fanger fra regimets dager slapp fri. Samtidig ble det lagt lokk på alle ugjeringene fra krigen og diktaturet med fengslinger uten lov og dom, tortur og likvideringer. 

Kritikk fra FN

I slutten av juli kom rapporten fra FN der Spania kritiseres for ikke å gjøre nok for å hjelpe familiene som i dag leter etter savnede fra krigen og diktaturet. FNs arbeidsgruppe for bortføringer (Working Group on Enforced or Involuntary Disappearances) har på bakgrunn intervjuer og undersøkelser i Spania i september i fjor kommet med en rapport der de foreslår en rekke tiltak for å gjenopprette historien, blant annet å opprette en egen «sannhetskommisjon» av uavhengige eksperter til å kartlegge omfanget av menneskerettsbruddene.

FN mener også at arbeidet med å åpne de mange gravene og identifisere bortførte og forsvunne etter krigen bør overvåkes av det spanske rettsvesenet og at alle forsvinningssaker der familier formelt har meldt om savnede skal etterforskes.

En rekke anonyme fellesgraver i Spania er de siste ti, femten årene blitt åpnet og døde er identifisert, men flere tusen saker står fremdeles uoppklarte. Av 2.382 registrerte graver i statens register er bare 400 så langt blitt åpnet.

Les også: FN ber Spania flytte Francos grav

De frivilliges arbeid

Foreningen for gjenoppretting av historien, Asociación para la Recuperación de la Memoria Histórica (ARMH) har flere titalls graver på sin liste som skal åpnes, men der det mangler midler.

Organisasjonen ble til etter at en massegrav ble åpnet i 2000 hvor restene av 13 sivile republikanere som var blitt drept av en gruppe falangister 16. oktober 1936 ble funnet. Mens arbeidet ved graven i byen Priaranza del Bierzo i León pågikk, stormet det til med folk som ba om hjelp til å finne familiemedlemmer som hadde forsvunnet under krigen. En gruppe mennesker engasjert i utgravningen besluttet derfor å opprette foreningen for å bistå familiene. Etter det er antallet oppklarte saker blitt mange.

Sak oppklart med norske midler

Samtidig som det kjempes en politisk kamp for anerkjennelse av arbeidet som gjøres, opplever stadig nye familier å få sin sak oppklart. Takket være frivillige som jobber på de forskjellige stedene og private donasjoner blir hvert år nye saker oppklart.

En av disse tilhører 83 år gamle Camilo de Dios som med penger fra en norsk giver fikk hjelp å finne levningene etter broren. Saken har fått oppmerksomhet både i spanske og norske media ettersom midlene til å oppklare saken kom fra det norske EL og IT Forbundet.

Perfecto de Dios var 19 år da han ble skutt av fascistene i 1950 og lagt i en massegrav utenfor byen Ávila i Castilla y León.

I et intervju med avisen El País i juli forteller broren Camilo at han selv satt i fengsel da han fikk beskjeden om at storebroren var død. «Jeg var 16 år og var fange i El Dueso (Cantabria). Jeg fikk vite om det som hadde skjedd gjennom et brev fra min mor» forklarer Camilo.

Storebroren skal ha vært sammen med moren da han ble skutt. De to var på flukt sammen med to andre anti-fascister fra fjellene i Galicia på vei til hovedstaden Madrid da de ble oppdaget av regimets militære politi Guardia Civil. Det ble åpnet ild mot dem og broren ble truffet.

EL og IT Forbundet skal etter en tur til Spania ha donert 50.000 kroner til ARMH, som hjalp Camilo de Dios med å finne broren. Broren blir nå flyttet til familiegraven der moren og faren ligger begravet. Moren døde i 1999, 93 år gammel.

Den spanske historieminneloven av 2007

Den forrige PSOE-regjeringen fikk i 2007 vedtatt Historieminneloven (Ley de Memoria Historica) som har som formål å gi anerkjennelse og oppreisning til ofrene etter den spanske borgekrigen og det påfølgende diktaturet. PP stemte imot loven og har motarbeidet gjennomføringen av den. Rajoy sa i 2008 at partiet kom til å endre paragrafene om at offentlige midler skulle brukes til formålet.

Foto: En massegrav i Tejedo del Sil (El Bierzo) åpnes av ARMH, Foro Cultural Provincia de El Bierzo (FCPB).