De 10 prosent rikeste i Spania har knapt nok merket nedgangstidene på økonomien. Det viser en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Organisasjonen advarer om økte forskjeller og mener landets velferdsordninger ikke fanger opp de som har størst behov for hjelp.

Det internasjonale pengefondet (IMF) kom for få dager siden med en rapport som viste at de økonomiske forskjellene de siste årene har økt mer i Spania enn i noe annet land i EU. Rapporten følges nå opp av OECD som advarer landet om store inntektsforskjeller og et sviktende offentlig velferdsapparat.

OECD-rapporten er nedslående, skriver avisen El País. De 10 prosent rikeste har opplevd en reduksjon i inntekten på skarve 1 prosent per år i årene 2007 til 2010, mens de 10 prosent fattigste i samme periode har fått en årlig inntektsreduksjon på hele 14 prosent. Det betyr at mange husstander i løpet av to, tre år har mistet over en tredjedel av inntekten. Videre er gjennomsnittsinntekten for de 10 prosent rikeste 13 ganger høyere en gjennomsnittet for de 10 prosent fattigste. I tillegg mener OECD at Spanias velferdsordninger ikke er god nok til å fange opp de som virkelig trenger hjelp.

Offentlige stønader er ikke orientert mot de som er hardest rammet av krisen heter det i rapporten. Samtidig får familier med relativt god økonomi støtte, en andel som er høyere enn i de fleste andre land i EU. Dermed får man en skjev fordeling, der forskjellene mellom de som har tilgang til velferdsgoder og de som ikke har det øker og der de fattigste faller utenfor ordningene.

Spanias regjeringen blir nå bedt om å ta konsekvensene av utviklingen og endre kriteriene for stønadene slik at de som virkelig trenger hjelp fanges opp av systemet. Oppfordringen fra OECD er svært tydelig. Organisasjonen mener det haster og ber regjeringen om ikke å vente med tiltakene.

Ekstrastønader til langtidsledige og til familier der inntektene er lavest må komme på plass umiddelbart. I følge organisasjonen holder det ikke bare med lovendringer. Man må øke budsjettene og sette det administrative apparatet i sving slik at de som virkelig trenger hjelpen får den nå. Fra tidligere vet man at de gruppene som er mest utsatt for fattigdom blant annet er innvandrere, familier med arbeidsledige, alenemødre og barn generelt.