Ti år er gått siden Spania ble offer for ett av historiens verste terrorangrep i europeisk sammenheng. 191 mennesker ble drept og nærmere to tusen ble skadet da bomber gikk av på fire forskjellige lokaltog i Madrid om morgenen den 11. mars 2004. Den baskiske separatistgruppen ETA fikk først skylden for angrepet. Senere ble det klart at en islamistisk terrorcelle med forbindelser til al-Qaida hadde stått bak handlingen.

Terroraksjonen i Madrid var omfattende og svært nøye planlagt. Ti bomber gikk av på fire forskjellige lokaltog under morgenrushet. I tillegg ble tre andre bomber funnet udetonerte, hvorav den siste ble ett av politiets første spor i saken. Angrepene ble sett i sammenheng med Osama Bin Laden som hadde kommet med trusler mot Spania på grunn av landets militære engasjement i Afghanistan og Irak etter terroraksjonen i New York 11. september 2001. Trusselen skal ha blitt formidlet i et opptak som ble sendt på tv-kanalen Al Jazeera bare fem måneder før angrepet i Madrid. Etter hvert ble det avdekket at en islamistisk terrorgruppe med tilknytning til al-Qaida hadde stått bak aksjonen.

«Konspirasjonsteorien»

Etter terrorangrepet gikk regjeringen Aznar (Partido Popular) ut og sa at det var ETA som hadde stått bak handlingen. Uttalelsen førte til at de fleste politiske partier og spanske aviser til å begynne med formidlet det samme. Partido Popular mente ETA hadde sprengt bombene fordi de ønsket å ramme regjeringen foran parlamentsvalget i Spania, et valg som skulle holdes bare tre dager senere. Teorier om at andre personer kunne stå bak angrepet ble avfeid, ansett som uakseptable og villedende.

Parlamentsvalget i 2004 ble holdt den 14. mars. Partido Popular tapte valget og PSOE dannet ny regjering med José Luis Rodríguez Zapatero som statsminister. Enkelte konkluderte med at PP hadde tapt valget på grunn av sin håndtering av tragedien. Kvelden før valgdagen hadde tusenvis av mennesker samlet seg ble utenfor PPs hovedkontor i Madrid for å vise misnøye med at regjeringen fortsatt fremholdt at ETA var hovedmistenkt, selv om politiets etterforskning allerede pekte i en annen retning.

Selv om det i ettertid gjennom politi og rettsvesen er bevist at det ikke var ETA som stod bak angrepet men en gruppe ytterliggående islamister, har enkelte medlemmer av Partido Popular holdt på den såkalte «konspirasjonsteorien». Den 10. mars i år, dagen før tiårsmarkeringen av terrorhandlingene, mente partisekretær i PP, María Dolores de Cospedal, at man fremdeles burde holde døren åpen for nye fakta og at hun ikke ville utelukke noe i saken. Også regionspresidenten i Madrid, Ignacio González (PP), skal ha kommet med liknende uttalelser.

Foto: Stearinlys til minne om ofrene ved togstasjonen Atocha i Madrid, mars 2004 (Wikimedia Commons).