Hele 85 prosent av de folkevalgte i Kongressen sier nei til Catalonias planer om uavhengighet. Det er første gang den spanske nasjonalforsamlingen tar stilling til spørsmålet etter at katalanerne lanserte ideen for to år siden. At den spanske stat skal bruke makt for å stoppe prosessen ble imidlertid avvist. Det spanskpatriotiske partiet UPyD hadde på forhånd foreslått at man skulle «true» katalanerne med sanksjoner. Dette fikk imidlertid ikke støtte hos PSOE som fikk punktet fjernet fra erklæringen.

Katalanernes uavhengighetsplaner har fra dag én møtt sterk motstand fra Partido Popular og regjering i Madrid. Både justisminister Alberto Ruiz-Gallardón og statsminister Mariano Rajoy betegner folkeavstemningen som grunnlovsstridig og har sagt at den ikke kommer til å bli noe av. Regjeringen får nå støtte fra parlamentet.

Partiet Unión Progreso y Democracia (UPyD) hadde lagt frem et forslag til en erklæring med to punkter. Det ene var at folkeavstemningen skulle forkastes og det andre at den spanske stat skulle iverksette sanksjoner dersom Catalonia ikke respekterte beslutningen. Det siste punktet ble forkastet etter ønske fra Partido Socialista Obrero Español (PSOE). Det første punktet ble imidlertid stående. Av representantene som var tilstede stemte 85 prosent nei til uavhengighetsplanene, 272 mot 43 stemmer.

Selv om regjeringen nå får støtte fra de folkevalgte i Kongressen, er tonen som statsminister Mariano Rajoy har lagt an i debatten langt krassere enn det som for eksempel kommer av ytringer fra landets nest største parti. Mens Rajoy mener at katalanernes folkeavstemning er uaktuell og ikke vil bli avholdt så lenge han er statsminister, holder PSOE døren på gløtt for forhandlinger og muligheten for at Catalonia kan få økt selvstendighet.

Partileder i PSOE, Alfredo Pérez Rubalcaba, har flere ganger foreslått at den spanske grunnloven burde endres i et forsøk på å imøtegå det katalanske initiativet og «redde» Spania fra oppsplitting. Partilederen mener Spania med sine 17 regioner allerede likner en føderasjon av stater og like godt kan ha en grunnlov som reflekterer dette. På den måten vil man kunne få i stand et slags kompromiss der Catalonia for eksempel får mer kontroll over egne skattepenger og at det katalanske språket får en høyere status enn i dag. Dersom katalanerne ikke tas på alvor, kan det bli vanskelig å stoppe ferden mot folkeavstemning og uavhengighet. Mange vil si seg enige med at PSOEs forslag er veien å gå, også blant politiske partier i Catalonia, men Partido Popular har så langt ikke vist interesse for forslaget.

Parlamentet i Catalonia har besluttet at det skal holdes folkeavstemning om uavhengighet 9. november i år. Innbyggerne skal da ta stilling til det todelte spørsmålet «ja» eller «nei» til å endre styreform til stat og dernest om denne staten skal være løsrevet fra Spania.