Rundt 95 prosent av alle spanjoler mener korrupsjon i Spania er et generelt problem. Det viser en ny undersøkelse gjort på vegne av Europakommisjonen. Undersøkelsen viser at spanske innbyggere er blant de mest skeptiske i EU. Bare italienere og grekere har mindre tiltro til systemet. Den nye undersøkelsen inngår i EUs nye anti-korrupsjonsrapport som ble lagt fem mandag 3. februar.

Medlemslandenes korrupsjon koster EU rundt 120 milliarder euro i året, omtrent like mye som unionens eget budsjett. I følge EU-kommisjonens Cecilia Malmström (bilde) har ikke finanskrisen hjulpet på problemet, snarere tvert om. Den svenske EU-politikeren kunne under fremleggelsen av den nye rapporten opplyse at man hadde indikasjoner på at korrupsjonen i EU har gått opp under krisen. Hun antydet også at korrupsjonen i seg selv var noe av årsaken til at det i det hele tatt hadde gått dårlig med EU-landenes økonomier.

I rapporten blir korrupsjon betegnet som et globalt problem som landene i EU på ingen måte er immune mot. Korrupsjonen inntar forskjellige former og varierer fra nasjons til nasjon, men gjør seg gjeldene hos alle medlemslandene. Problemet betegnes som ødeleggende for det enkelte lands politiske styring, for forvaltning av offentlige midler og for markedets konkurransedyktighet. «I ekstreme tilfeller» påvirker det også folks tillit til demokratiske institusjoner og prosesser.

På det siste punktet vil spørreundersøkelsen som er gjort blant EUs innbyggere kunne tjene som en viss indikasjon. I undersøkelsen svarer hele 76 prosent av de spurte (alle landene iberegnet) at de tror korrupsjon er et generelt problem for EU. Ser man på de forskjellige landene kommer Spania tredje dårligst ut etter Italia og Hellas. Mens 95 prosent av spanjolene mangler tiltro til landets institusjoner er den tilsvarende andelen hos italienere på 97 prosent og hos grekere på 99 prosent.

De nordiske landene skal være de eneste av EU-landene som skiller seg ut nevneverdig. I Danmark svarer 75 prosent av de spurte at de tror korrupsjon kun forekommer unntaksvis. For Finland er denne andelen 64 prosent og i Sverige 54 prosent.

Målet med EU-kommisjonen nye rapport er å bedre situasjonen hos medlemslandene. Kommisjonen vedkjenner samtidig at mange av tiltakene som bør iverksettes mot korrupsjon vil være et nasjonalt anliggende. Samtidig heter det at det er i unionens «felles interesse» at alle medlemslandene har en effektiv anti-korrupsjonspolicy og at EU vil bidra til at det enkelte land får på plass gode ordninger.

For Spanias del ble en ny lov vedtatt i november i fjor (La Ley de Transparencia, Acceso a la Información Pública y Buen Gobierno), der hensikten er å forebygge korrupsjon og legge til rette for mer gjennomsiktige prosesser i det politiske systemet, inkludert hos det enkelte politiske parti. Tiltroen til den nye loven har imidlertid vært begrenset av at regjeringspartiet Partido Popular, som står bak loven, selv befinner seg midt i en større korrupsjonssak uten å vise vilje til den samme åpenheten de har forfektet i den nye loven.