Spania kan bli tvunget til å løslate flere ETA-fanger. Det er konklusjonen etter at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mandag 21. oktober på nytt slo fast at den såkalte «Parot-doktrinen» strider med menneskerettskonvensjonen. Dommen anses som et hardt slag for Partido Popular og statsminister Mariano Rajoy (PP) som nylig kalte ordningen rettferdig, nødvendig og nyttig i kampen mot ETA.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avsa mandag 21. oktober en dom som krever umiddelbar løslatelse av ETA-fangen Inés del Río Prada, dømt til 3.828 år i fengsel for drapet på 24 mennesker. I følge dommen bryter Spania menneskerettskonvensjonens artikkel 5.1 (Retten til frihet og sikkerhet) og artikkel 7 (Ingen straff uten lov). Den nye avgjørelsen bekrefter domstolens egen dom fra i juli 2012 og kan ikke ankes.

Inés del Río Prada har sittet over 26 år i fengsel, men skulle etter reglene i den spanske straffeloven ha vært løslatt i 2008. Da den første Strasbourg-dommen ble avsagt i juli i fjor svarte Partido Popular og regjeringen Rajoy med å anke saken videre. Det er denne anken som nå har fått sin endelig avgjørelse.

Dersom regjeringen velger å innrette seg etter kravene i den nye dommen vil det kunne bety at de også må løslate flere andre ETA-fanger, noe partiet ikke ønsker. I følge opplysninger fra støttegruppen for løslatelse av ETA-fanger (Etxerat) er Parot-doktrinen gjort gjeldene for 94 medlemmer av organisasjonen, hvorav 74 fremdeles sitter fengslet.

Parot-doktrinen

Ordningen brukes i det som regnes som spesielt alvorlige tilfeller og betyr at det vanlige kravet til redusert soning i praksis ikke får anvendelse, slik som god oppførsel, jobb, studier eller andre forhold. I likhet med mange andre land har Spania et straffeutmålingssystem der folk på papiret kan idømmes langt flere år i fengsel enn det som er landets maksimumsstraff på 30 år. Ved å la krav på redusert straff gjelde for det kunstig høye antallet år og ikke for maksimumsstraffen på 30 kan fengslede holdes innesperret lenger enn det egentlig er anledning til. Doktrinen er oppkalt etter en høyesterettsdom fra 2006, som på denne måten hindret løslatelse av tidligere ETA-medlem Henri Parot.