Aktivister vil gi den etter hvert så tradisjonelle tomatkrigen, som finner sted mot slutten av august, et nytt innhold. Man foreslår at tomatkastingen bør utføres med statsminister Rajoy (PP) som mål.

Aktivister vil gi den etter hvert så tradisjonelle tomatkrigen, som finner sted mot slutten av august, et nytt innhold. Man foreslår at tomatkastingen bør utføres med statsminister Rajoy (PP) som mål.

Den store «tomatkrigen» som hvert år finner sted i Buñol i Valencia regionen går av stabelen onsdag 29. august. Under festen som har fått tilnavnet «La Tomatina de Buñol» blir det kastet rundt hundre tonn tomater. Det meste av kastingen skjer mellom frivillige deltagere fra inn- og utland, men også publikum og skuelystne turister er visstnok et populært mål.   

I forkant av årets arrangement er det imidlertid opprettet en Facebook-gruppe der det foreslås at tomatene skal rettes mot statsminister Mariano Rajoy. Under tittelen «Tomatina de Buñol a la Moncloa» (regjeringens sete i Madrid) blir det tatt til orde for å kaste et visst antall tusen kilo tomater på statsministeren. Det er noe usikkert hvor seriøst initiativet er, men begrunnelsen for «angrepet» skal være å få regjeringslederen til fornuft.

Uavhengig av hva som skjer i Madrid vil Buñols gater den siste onsdagen i august nok en gang bli nedsauset av tomater. Det anslås at mellom 35.000 og 40.000 mennesker fra hele verden kommer for å delta i arrangementet som inngår som en del av den årlige ukelange feiringen av byen.

La Tomatina regnes i dag som en viktig inntektskilde for byen. I følge beregninger fra kommunen vil byens handelstand i løpet av dagene rundt tomatkastefesten få en økt omsetning på rundt 300.000 euro. I tillegg regnes all oppmerksomhet byen får fra internasjonal presse som god turistreklame for resten av året.

Historien bak La Tomatina
Historien bak den særegne tradisjonen går helt tilbake til august 1945, da en gjeng ungdommer bestemte seg for å bli med i Buñol-fiestaens årlige gigantdukke-prosesjon. Ungdommenes inntreden i toget skapte forstyrrelser som førte til at en av dukkebærerne datt overende. Vedkommende skal deretter ha gått løs på alt og alle han kom over, noe som resulterte i masseslosskamp. På samme sted var det tilfeldigvis også en grønnsaksbod som deltagerne visste å utnytte seg av. Dermed var tomatkastingen i gang.

Året etter skal de samme ungdommene ha gjenopptatt «krigen», denne gang med tomater medbrakt hjemmefra. Del hele skal ha endt med inngripen fra politiet. I begynnelsen av 1950-årene ble tomatkastingen forbudt men fortsatte likevel og skal flere ganger ha ført til arrestasjoner.

Et nytt forbud ble forsøkt innført i 1957, men møtte umiddelbart motbør. Byens innbyggere svarte forbudet med å arrangere et demonstrasjonstog gjennom byen. En likkiste, der en gedigen tomat var lagt til hvile, ble båret gjennom byen akkompagnert av gravferdsmusikk.

Protestene skal ha fått så mye støtte blant folk at myndighetene ikke hadde annet valg enn å la byen få feire sin tomatfest. I 1983 ble det laget en dokumentarfilm som gjorde La Tomatina kjent for hele Spania og i 2002 ble arrangementet anerkjent av staten som internasjonal turistattraksjon.

Av Ole C. Glad