I midten av september er det alltid klart for Moros y Cristianos i Altea. Maurere, berberske pirater og kristne skal igjen kjempe om borgen på kirkeplassen midt i gamlebyen. Fiestaen, som skal symbolisere den kristne gjenerobringen av Spania etter århundrer under Maurisk okkupasjon, er en tradisjon som skriver seg fra 1400-tallet.

I midten av september er det alltid klart for Moros y Cristianos i Altea. Maurere, berberske pirater og kristne skal igjen kjempe om borgen på kirkeplassen midt i gamlebyen. Fiestaen, som skal symbolisere den kristne gjenerobringen av Spania etter århundrer under Maurisk okkupasjon, er en tradisjon som skriver seg fra 1400-tallet.

Moros y Cristianos er en av de mest genuine og tradisjonsrike fiestaene i det spanske fiestasirkuset, og skal ha blitt feiret for første gang i Lerida i 1150, drøyt 200 år før den endelige gjenerobringen. Noe fart på tradisjonen ble det imidlertid ikke før feiringene begynte i Murcia i 1426. I 1586 kom fiestaen til Valencia, og i 1599 til Alicante.

Moros y Cristianos blir i dag feiret flere steder rundt om i Spania blant annet i landsbyer i regionene Murcia, Castilla-La Mancha og Andalucía. Fiestaen har for øvrig fått sterkest forfeste i Valenciaregionen, og da særlig i Alicanteprovinsen hvor det store flertallet av landsbyene har sin egen Moros y Cristianos feiring.

GJENEROBRINGEN

Den spanske gjenerobringen, La Reconquista, er navnet på perioden som begynner med maurernes erobringer på den iberiske halvøy i det 8. århundret, og som ender med det muslimske kongedømmets fall i Granada i 1492.

Den kristne gjenerobringen av Spania har er omgitt av myter og har etterlatt seg mange store helter i spansk historie. Den største av dem alle er trolig El Cid Campeador, den castillanske adelsmannen fra Burgos som erobret Valencia tilbake fra maurerne i 1094.

Den mauriske invasjonen av den Iberiske halvøy var raskere og langt mer effektiv enn den kristne tilbakeerobringen som skulle vare i nesten 800 år. Den gikk i rykk og napp. For eksempel falt Valencia tilbake i maurernes hender allerede i 1102, da byen ble erobret av muslimske hærføreren Masdali. Det gikk så 125 år før Valencia igjen fikk kristent styre.

LOKALE VINKLINGER

Alle byer har sin egen vinkling når de feirer Moros y Cristianos. At de kristne vinner til slutt er kanskje det eneste som alltid er felles. I Altea ”kriges” det fem dager i strekk, med slagene på kirkeplassen som høydepunkter. De foregår omtrent slik: Det kristne Altea har alliert seg med berberske pirater. Så en dag innvaderes borgen deres av maurerne. Ett gigantisk slag følger.

Etter en halvtime pauser de stridende og for å forsøke å løse konflikten med forhandlinger. En
utsending står nede på plassen og skriker opp til piratkongen som representerer de kristne. Men
forhandlingene syntes nytteløse og på nytt bryter det ut kamper på kirkeplassen.

Og slik fortsetter det neste dag. Nye slag og nye forhandlingsforsøk som feiler. Etter hvert får de kristne forsterkninger fra berbiske pirater. Muskedundrene fylles atter med krutt og snart er hele plassen røyklagt. Til slutt tvinges maurerne til å forlate borgen, og Altea er nok en gang befridd fra de mauriske okkupantene.

Den største og kanskje mest kjente feiringen av Moros y Cristianos er den i Alcoy, som går av stabelen hvert år i april. Her kler flere hundre deltagere seg i tradisjonelle drakter. Maurere, kristne, herolder og slaver er representert, akkompagnert av en rekke små musikkorps. Det marsjeres i fargerike opptog, som hele veien følges spektakulært fyrverkeri. Fiestaen i Alcoy har vært erklært som en nasjonal turistattraksjon siden 1980.

PENYAER

Alle byene som feirer Moros y Cristianos har penyaer. Ordet penya betyr gruppe eller gjeng, og brukes i dagligtale som nettopp det. Men i fiestasammenheng er penya navnet på grupper av mennesker som opererer sammen under feiringen. Det skjer ofte med  utgangspunkt i et eget festlokale. Der serveres gratis drikke til alle penyaens medlemmer og deres gjester.

En penya kan være "kristen" eller "maurisk". Man kan se på drakten hva de er. Drakter med vertikale striper avslører eieren av drakten som "maurer". Er drakten uten mønster er eieren "kristen". Man kan også se det på dansen. "Muslimenes" dans består i å ta et trinn til venstre, så et trinn til høyre osv., mens de kristne stamper føttene taktfast i bakken.

For nøyaktig tidspunkt for opptog og “kriger” kontakt turistkontoret i Altea på strandpromenaden.