Hovedregelen er: Alle personer som mottar norsk pensjon og som har emigrert fra Norge, skal betale 15 % kildeskatt. Det gjelder både grunn- og tilleggspensjon, offentlige tjenestepensjoner, private tjenestepensjoner og andre private pensjoner.

Fra denne hovedregelen gjelder det enkelte unntak, og norske pensjonister bosatt i Spania er omfattet av dette unntaket. Norge og Spania har en skatteavtale som tilsier at skatt på norske pensjonisters pensjon i Spania kun kan skattlegges av spanske myndigheter. Legg merke til at skatteavtalen kun gir kjøreregler mellom to eller flere stater om hvem som skal ha rett til å beskatte en inntekt. Den sier ingen ting om hvorvidt man skal eller ikke skal betale skatt av en inntekt.

Norsk pensjonsinntekt i Spania er skattepliktig ifølge spansk intern rett. Dette bør ikke overraske noen. Spania er ikke et skattefritt land. Problemet for norske pensjonister i Spania er ikke annet enn at de må bevise overfor norske myndigheter at de virkelig er skattemessig bosatt i Spania. De må bevise at de er fritatt fra den generelle regel om kildeskatt for emigrerte pensjonister. Det eneste akseptable bevis for dette, er at man legger frem en spansk attest som sier at man er skattemessig bosatt i Spania i henhold til skatteavtalen. Hvis det ikke var slik, kunne en hvilken som helst pensjonist helst hevdet at han/hun er bosatt i Spania.

Spansk likning
Der det ser ut til å svikte for noen, er der det aldri er blitt betalt skatt i Spania i det hele tatt. Det kan være mange grunner til det. Noen tror feilaktig at de er fritatt for skatt på grunn av uførhet, noen har fått råd av en rådgiver/regnskapsfører om at de ikke trenger å bry seg om å betale skatt, noen har hørt på sin nabo, som har sier at de aldri har betalt noen skatt og at det har gått helt fint.

Men det skal vel innrømmes, også, at spanske myndigheter ikke har gjort så mange egne tiltak for å skatte pensjonister som er bosatt her, og kanskje ligger det et element av praktisk politikk bak det hele. Men hovedregelen er helt klar: dersom du er resident (fast bosatt) i Spania, så skal du liknes her. Det vil si at du må innlevere din årlige selvangivelse og erklære dine inntekter. Det er mulig skatten blir null, men du skal uansett liknes. Noen få er fritatt for innlevering av selvangivelse, men det er ytterst få.

Det dokumentet som viser at man er bosatt her i henhold til skatteavtalen, er det som også kalles «artikkel 4-dokumentet» eller ”Residencia Fiscal”. Det får man på skattekontoret i Benidorm (Hacienda/Agencia Tributaria). Vilkåret for å få dette er at man presenterer sin spanske likning og har betalt eventuelt ilagt skatt. Faktisk er ikke residencia-kort eller det nåværende ”Certificado de residencia” et krav; det kommer litt an på settingen. Men det kan forenkle prosessen.  Jobber man her og betaler sin skatt her, vil en arbeidskontrakt og enkelte andre dokumenter være nok til å få dokumentasjon på skattemessig residencia.  Andre relevante dokumenter er kopi av leiekontrakt, eventuelt også kopier av fakturaer for strøm og vann etc., alt det som viser at du oppholder deg her fast og mer enn seks måneder i året.

De som ikke har gjort sin selvangivelse i Spania, vil ikke få utlevert dette dokumentet, og dermed kan de ikke bevise for norske myndigheter at de er bosatt her etter skatteavtalen. Da blir de trukket 15 % i kildeskatt.  Trekket begynte som man vet fra den første januar 2010. I tillegg må man dokumentere hvem man får sin pensjon fra, men det er uproblematisk her.

Ingen unntak
I utgangspunktet er det ingen generelle regler om unntak/midlertidig fritak fra kravet til dokumentasjon. Jeg kjenner til tilfeller der enkelte har fått henstand ved presentasjon av f. eks. manntalls-attest (empadronamiento), men dette er uvanlig. Det må bero på en svært velvillig likningsfunksjonær; å være skrevet inn i manntallet sier ingen ting om å være skattemessig bosatt. Den sier bare at du er registrert i bosatt i kommunen, og kravene til å innmelde seg her er små. Men langt de fleste har nå fått erfare at det ikke er noe unntak fra hovedregelen om skattemessig bosetting.

Husk også at det som trekkes nå, likningsmessig gjelder likningsåret 2010. Det er altså et forskuddstrekk. Selvangivelse for år 2010 leveres i mai/juni 2011. Det innebærer at man har en del tid på seg til å få tilbake uriktig trukket skatt.  Kravet er ikke foreldet i 2011, men ettersom tiden går, blir det jo vanskelig å dokumentere at man bodde her skattemessig i 2010.

Ikke bare Norge
Jeg har hørt mange uttrykk om ”Øst-Europa”, ”kommunistland”, ”Jantelov” m.m. som beskrivelse på kildeskatten. Jeg synes denne karakteristikken er lite treffende.

For det første er kildeskatt er ikke er noen norsk oppfinnelse, og den er heller ikke noe særskilt tankegods fra den gamle Østblokken (der fikk man forresten ikke lov til å flytte ut i det hele tatt!). For de fleste stater som er opptatt av sine skatteinntekter, er kildeskatt i et begrenset omfang et ganske naturlig element. Man finner den så langt vest som i USA.

Skatt kommer i alle farger og fasonger, og for dem som liker å se skjevt på livet, er en gjennomgang av de enkelte lands finurlige skattebestemmelser lystig lesing. I Norge er det sterkeste hensynet bak kildeskatten at ganske mange pensjonister etter hvert flyter ut, og at dette påfører den norske stat utgifter. Og er det absolutt ingen grunn til at folk skal gå skattefrie med pensjon opparbeidet fra virksomhet i Norge, samtidig som den norske stat har utgifter til de samme personer.

I forholdet til Norge dreier det seg altså utelukkende å bevise at man er skattemessig bosatt i Spania, så slipper man å tenke mer på saken. I noen land er det vesentlig strengere; myndighetene i ens gamle bostedsland blåser en lang marsj i hva de gjør i det landet der du nå bor; de ilegger kildeskatt uansett. Når to stater legger denne forståelse til grunn, f eks Frankrike og USA, blir det jo virkelig trist.

Konklusjonen av alt dette er derfor at dersom man kan dokumentere at man gjør som man skal i Spania, skal man ikke betale et øre i skatt i Norge.