Den 30. november 2009 hadde Javier Solana sin siste dag på jobben som EUs utenrikssjef. Dermed var en diplomatisk karriere uten sidestykke i det moderne Spania avsluttet. Solana bygde opp EUs felles utenrikspolitikk fra å være en ide på tegnebrettet til å bli en reel organisasjon bestående av 800 diplomater og militære eksperter.    

Francisco Javier Solana de Madariaga ble født i Madrid den 14. juli 1942, som den tredje av Luis Solana San Martín og Obdulia Madariaga Pérez´ fem barn. Den kjente spanske forfatteren, historikeren, pasifisten og diplomaten Salvador de Madariaga var fetter av Solanas bestefar.

Studietid
Javier Solana var elev ved den katolske skolen El Colegio Nuestra Señora del Pilar før han begynte å studere fysikk ved universitetet – La Universidad Complutense de Madrid (UCM).

Etter å ha uteksaminert seg i 1964, meldte han seg inn i PSOE – Partido Socialista Obrero Español, som var forbudt i Francos Spania. Solanas eldste bror, Luis, ble fengslet for sitt politiske engasjement under diktaturet.

I perioden fra 1965 til 1970 studerte Solana ved forskjellige universiteter i USA. Studiene ble finansiert med et stipend fra Fulbright Fondet. Under USA oppholdet deltar den unge spanjolen aktivt i protestene mot krigen i Vietnam. Han får dessuten sitt første lederverv som president i foreningen for utenlandske studenter.  

I 1971 er Javier Solana tilbake i Spania som lærer i fysikk ved universitetet – La Universidad Autónoma de Madrid (UAM), hvor han etter hvert tar doktorgraden i samme fag. I 1973 blir han utnevnt til professor i fysikk ved La Universidad Complutense de Madrid.

Fra fysikk til politikk
Da Javier Solana kom tilbake til Spania i 1971 begynte han å engasjere seg aktivt i politikken. I 1974 deltok har på El Congreso de Suresnes – PSOEs trettende partikongress i utlendighet. Det var under denne kongressen at partiet utarbeidet sin strategi i forhold til overgangen til demokrati i Spania, som begynte etter Francos død i 1975.

I desember 1976 avholdt PSOE sin første partikongress på spansk jord siden 1939. Der ble Solana valgt til presse- og organisasjonssekretær. Han hadde nå blitt en nær venn og samarbeidspartner med PSOE leder Felipe Gonzalez. Den 20. mai 1977 var Solana med Gonzales og besøkte kong Juan Carlos I i el Palacio de la Zarzuela.  

Javier Solana hadde tre ministerposter under Felipe Gonzalez, som ble valgt til Spanias statsminister i 1982. Han var kulturminister i perioden fra 1982 til 88, utdanningsminister fra 1988 til 92 og utenriksminister fra 1992 til 95. I tillegg var han regjeringens talsmann i perioden fra 1985 til 88.

Det ble endog spekulert i om Solana skulle være Gonzalez´ arvtager. Men isteden valgte han en internasjonal politisk karriere. I sine 13 år som minister hadde Javier Solana opparbeidet seg et omdømme som en meget habil diplomat.  

Internasjonal karriere
Den 5. desember 1995 blir den spanske diplomaten valgt til Natos generalsekretær, da forgjengeren Willy Claes blir tvunget til å gå av på grunn av en korrupsjonsskandale. Utnevnelsen av Solana, som tidligere hadde vært selverklært NATO-motstander, var svært kontroversiell.

I 1999, etter å ha blitt avløst som NATOS generalsekretær av George Robertson, blir Javier Solana generalsekretær i Europarådet. Omtrent samtidig blir han utnevnt til sjef for EU landenes felles utenrikstjeneste. Solana besitter begge postene parallelt frem til han pensjonerer seg i 2009.

Diplomatisk geni
”Sisyfos vender hjem” var overskriften på en artikkel i ”El Pais” den dagen det ble kjent at Solana skulle trekke seg tilbake. Sisyfos-myten fra gresk mytologi betegner det håpløse ved menneskets anstrengelser. Sisyfos ble dømt til å bære en stor stein opp til toppen av et stort fjell for resten av sin levetid. Hver gang han kommer til toppen ruller steinen ned igjen på den andre siden.

”El Pais” referer til det håpløse utgangspunktet for Solanas oppgaver som EUs utenrikssjef. Til tross for at han har vært engasjert i alle verdens konflikter de siste ti årene har han ikke klart å skape en mye fredeligere klode.

Det hersker imidlertid enighet om at Javier Solana har gjort en betydelig jobb, og mange kolleger beskriver han som et diplomatisk geni, med stor sjarm og et ustoppelig pågangsmot.

Tidligere EU kommisjonær Chris Patten skal ha sagt at ingen kunne ha gjort en bedre jobb enn Solana, som ifølge en britisk avis har tilbakelagt 4,1 millioner kilometer i fly og ledet 600 internasjonale delegasjoner i kraft av sitt embete i EU.      
Ettermele
Javier Solana har høstet både ris og ros for sin innsats for å skape fred i verden. Han har også møtt motstand fra EU land som ikke ønsker en felles utenrikspolitikk. En av Solanas tidligere rådgivere skal ha sagt at utenrikssjefen ofte ble sendt ut på oppdrag hvor man visste at ingenting kunne oppnås. Likevel hersker det enighet innad i EU om at spanjolen vil være vanskelig å erstatte.

En av Solanas diplomatiske bragder var da han klarte å få Israels statsminister Ariel Sharon til å vente med militære represalier etter bombeangrepet mot diskoteket Dolphinarium i Tel Aviv i 2001, slik at det ble tid for å få i stand en fredsavtale med palestinerne.

Når det gjelder ris har Solana blitt kritisert for ikke å ha gjort nok for menneskerettighetene. Beslutningen om å bombe Serbia i 1999 ble tatt under hans mandat. NATO rettferdiggjorde avgjørelsen med at det var nødvendig for å unngå etnisk utrenskning.

Selv om det i utgangspunktet var snakk om å bombe militære mål, ble en rekke sivile mål rammet. I ettertid ble NATO, under Solanas ledelse, beskyldt for brudd på Genève-konvensjonen. Javier Solana har også måtte tåle kritikk for å ha gitt sin støtte til den amerikanske invasjonen i Irak i 2003.

I 2007 ble det moderne Spanias fremste diplomat tilkjent Karlsprisen, som deles ut i den tyske byen Aachen hvert år. Prisen er en av Europas mest prestisjetunge og tildeles mennesker som har bidratt til den europeiske ideen og europeisk fred.  Prisen er oppkalt etter Karl den Store, som regjerte i et område som tilsvarer dagens Tyskland og Frankrike.

Det er ventet at Javier Solana også som pensjonist vil fortsette å reise rundt for å forhandle for fred. I løpet av hans ti år som EUs utenrikssjef har han vært involvert verdens aller fleste pågående konflikter.